Mange tanker raser rundt i hodet for tiden, men det er vel like naturlig som det er å spise, eller? Tanker om en fremtid mens man må leve i nåtid, tanker om økonomi, skal, skal ikke? Tanker om å ha en gutt som sliter med mye, men som sier at alt er bra...ja det er mye å tenke på om dagen, men man får som regel også svar. Fremtiden er like rundt hjørnet, og vi holder på å legge planer for den, men cluet blir om man skal eller ikke skal, om man kan ta sjansen på at det likevel vil gå bra, selv om alt ikke er på plass ennå. Noe falt på plass i dag, da Thomas var inne på rehabelitering på sjukehuset. Etter en tid med mye vondt i høgre foten fikk vi noen svar i dag, og etter at legen har fått studert bilder av nye MR bilder får vi vel enda flere svar, og da spørs det om man må legge noen av planene på vent for en periode i hvertfall. Det vi vet er i hvertfall at det blir en sommer med gips, som da skal skiftes opptil 3 ganger, og vi vet at dette forhåpentligvis vil gjøre balanse og smerter mye bedre. Hadde aldri forestilt meg at det gikk an å legge en i gips for å få strekt ut sener men det er det visst, så da lærte vi noe nytt også i dag. Så får vi bare håpe at vi kommer oss hjem fra bartebyen tidsnok til at vi får gjennomført dette også, og slipp å vente på det så mye lenger. Uke 24 blir i hvertfall hektisk så da er det godt å vite at i uke 25 er det sommerferie.
Vi holder på med å legge en plan for skole og skolearbeid også, så et møte med skolen er klart, vi satser på et nytt skoleår, uten at vi får dei store overraskelsene, eller at vi bare vet at NÅ blir ting gjort slik dei skulle ha blitt gjort for dette skoleåret som nå er på hell...man lærer så lenge man lever heter det så fint, og ja det stemmer nok det. Men dessverre for Thomas har det vært å måtte lære på den vanskelige og harde måten som igjen har gjort at han måtte innse at ting ikke ble som han hadde tenkt, så til neste år må han nok ta matte om igjen, dessverre for han, og om han vil klare å fullføre 1. året neste år, ja det gjenstår å se, men man tviler jo litt på det... Men vi vil jo kjempe for at det skal gå..
Så mens vi venter på flere svar, så får man vel bare fortsette med å planlegge en fremtid man ikke helt klarer å se alle konturene av.
Thomas hadde en MR for ikke så lenge siden, av hele kroppen, minus hodet....der fann dei heldigvis ikke noe skummelt, og vi kunne derfor ta turen inn på sjukehuset forrige uke, og der nappet vi ut knappen på magen, så no er i hvertfall sondemat en saga blott, og det er jo store gutt veldig veldig glad for, mens mora blir skremt av gutten når det ser ut til at matstyret bare nok vil bli mer kamp, ettersom han selv proklamerte over søstera at å spise så mye mat var no ikke nødvendig....HELDIGVIS har vi Bup, så da får gutten ta ei ekstra forklaring og gi ei grunnleggende forklaring der, og takk og lov for at når han er der, går ting inn og ikke bare inn ene øra og ut den andre, slik maset til ho mor lett kan gjøre...
Det er ikke lett å ha en tilværelse med mye styr, med mye skal, skal ikke, og det hjelper vel da heller ikke på at man da får nye ting å tenke på, og hva skjer om man ikke kan og sier nei...men sånn er livet, godt det finne mye annet gode ting også, ting som man setter utrolig høyt når det røyner på som verst, ting som gir energi og ikke bare tapper, og som ikke alltid er styrt av fornuften, for det er visst ikke bra det heller...ja sånn er livet, sånn er dagene på Roald for tiden, mange tanker, noen svar men skulle helst ha hatt alle på engang!! Men det hadde vel ikke vært så gøy det heller.....eller?

 Jepp, hårklipp måtte til...

 Klassisk 17.mai...

 Før og etter bilder...mage med og uten knapp..

Vi har mye å glede oss til, mye gøy i vente..HELDIGVIS får man si...Takk og over og ut fra Roald..