En perfekt verden

I en perfekt verden, vil man stå opp om morgenen, gå på skolen/jobb, aldri være sjuk, aldri gjøre noe gale, aldri være borte fra skole/jobb, alltid være der for alle andre, ja den perfekte verden ser ting i svart/ hvitt fra topp til tå...Er det noen som lever i denne perfekte verden??? Nei ikke som jeg vet om i hvertfall.
Vår verden er ikke slik, den har heller aldri vært det, vi er ikke svart/hvitt, og akkurat no er vi vel heller i en større gråsone. Dette er noe vi har merket på kroppen i 6 mnd nå, og i går kom siste smellen, jo visst har Thomas det medisinsk bra etter siste kur, det handler om hvordan han som elev og forholdet hans til skole, han opplever og føler nå at han blir straffet veldig hardt fordi han har en alvorlig kreftsykdom.
IV er to små bokstaver som desverre har lyst mot oss, svart på hvitt det siste døgnet, dette er en utskrift over hva som for evig og alltid vil stå i arkivene om Thomas sin 10 årige skolegang. Dagen i dag skulle ha vært en gledes dag for oss, en milepæl som nå er over, starten på et nytt kapittel, men hva får han...jo han får IV som faktisk står for IKKE VURDERT i alle fag på ungdomskolen, utenom 3 fag som han allerede har fått standpunkt i, 3 fag som han rakk å oppnå alle mål i FØR han ble sjuk, før en stor kreftsvulst dannet seg i hodet til Thomas, er det Thomas sin feil??? Er det det som står igjen etter 10 års skolegang...IV er det virkelig dei to bokstavene som er det eneste Thomas fortjener å få, etter 10 år på skole??? Vi synes det ikke, vi synes det er blodig urettferdig at Thomas faktisk får et Vitnemål fra GRUNNSKOLEN som sier IV, fordi Thomas var så uheldig å bli syk akkurat da det gjaldt som mest, akkurat da skolen ut fra lover og regler skal sette siste karakter, den endelige karakteren for et helt skole liv, ja for et helt skoleliv er i realiteten "bare" siste termin i 10 klasse, spiller vel egentlig ikke noen rolle om man gjør det bra i 8ende eller 9ende, så lenge man utfører den perfekte avslutningen i 10ende, nemelig våren.....MEN er det virkelig slik det skal være at man får IV for noe man faktisk ikke kan gjøre så mye med. At man er så uheldig at man blir så syk at man ikke klarer eller kan gå på skolen dei siste mnd av 10ende klasse. Finnes det virkelig så banale lover og regler som sier at man ikke da kan bruke sunn fornuft?? Bruke som i Thomas sitt tilfelle her dei karakterene som han var så flink at han fikk til før jul, tiltross for at han da allerede var sjuk? Er regelverket virkelig så stivt at det faktisk ikke nytter engang å klage, eller gjør det det likevel, for Thomas fortjener ikke å føle på den at han er ferdig med GRUNNSKOLEN, og alt han sitter igjen med er to små bokstaver som sier at han er IKKE VURDERT, etter 10 år av sitt liv med skole. I mammahjertet gjør dette veldig vondt, det må vel finnes et smutthull, det må vel finnes noe som sier noe annet...Kanskje burde det ha vært gjort ting annerledes, ikke glemme men heller mase engang for mye enn en for lite, mye kunne sikkert blitt gjort, men etterpå klokskapen er ikke den vi skal leve av, men heller lære av så vi skal lete, vi skal spørre og vi vil vite før vi gir oss på dette, for dette er ikke det Thomas fortjener etter å ha vært igjennom sitt livs største helvete. Og som han nok heller ikke er ferdig med på mange mnd ennå......
Så i stedet for å gå på fest i dag, i stedet for å gå og juble sammen med resten av klassen, i stedet for å føle seg stolt over å være ferdig med grunnskolen, være glad for at et stort kapittel i livet endelig er over, og være glad for dei nye mulighetene som nå videre skolegang og livet vil gi, valgte vi å ikke være der, vi valgte heller å gjøre noe annet som også var til glede for oss. Vi valgte stemningen på Rota, vi valgte å gå og se fotballkampen Vigra - Emblem og den gav oss en glede i dag, med ei god stemning, og ikke minst ved at Vigra fikk sin første hjemmeseier i år, med 4-0 som resultat. Det ble vår gledes dag i dag, og vi hadde det nok like fint der som vi ville ha hatt det på avslutningsfesten på skolen.

Så med desse ord, kunns sikkert ha sagt mer, men det får bli med dette forløpig, så er det i hvertfall over og ut fra Roald i denne omgang!!! Ønsker alle skole elever en skikkelig GOD SOMMER!!!

Vår oppned verden

Da nærmer det seg hjemreise nok engang fra Trondheim, alt har gått etter planen, så no er kur A over for denne gang, halveis i kur A, bare 2 igjen av den, så får vi håpe dei 2 andre som vil komme også går etter planen. Så i morga er vi heldigvis hjemme igjen. selv om vi har det flott her oppe er det alltid godt å komme hjem. Thomas kjeder seg og sjekker klokka ut i ett her vi sitter, heldigvis snart en fotballkamp på tv`n....Det blir lange og kjedelige dager for han , men i dag har han vært en tur på skolen, og han har fått bryne seg på litt matte, samtidig kom også Mathea og tok han litt på senga, men det ble heldigvis litt bøy og tøy sammen med ho også i dag, så det har jo skjedd litt for han også i dag, ikke bare pissing på flaske for å si det slik.
Men det er litt rart å tenke på, at vi faktisk sitt her i dag og klager på at det er kjedelig, det var ikke det vi tenkte mest på for 6 mnd siden, det er helt utrolig men i desse dager er det faktisk 6 mnd siden Thomas hadde MR som igjen viste at han hadde en stor svulst i hodet, det er 6 mnd siden ordet KREFT kom som en bombe inn i vårt liv, det var ikke bare et ord, det var ikke bare noe man trodde kom til å skje med alle andre, denne gangen var det desverre Thomas sin tur. Det er rart men etter at vi har fått snudd verden på hodet endel ganger, først beskjeden, så operasjonen, så USA turen og behandling der, så cellegiftkurer, så knapp på magen, ja verden har blitt snudd oppned noen ganger i desse siste 6 mnd, men så er det likevel en form for hverdag for oss alle midt i denne rare verden. Selv om man knapt husker hvordan verden var før så har vi måttet finne en helt ny hverdag, vi snakker veldig lite hjemme om kreft, vi vet at Thomas faktisk er en av dei heldige som overlevde den krevende operasjonen, og vi vet at han var veldig heldig som fikk fjernet alt, så selv om Thomas fremdeles er alvorlig syk, så vet vi at han får den aller beste behandlingen som finnes, vi vet at alle rundt Thomas står på for at han skal få det beste og ikke minst skal få et liv som ikke består av kreftceller, men et godt og friskt liv. Vi er veldig fokuserte på at vi finner det positive midt oppi alt som skjer, og vi er med på mye positive ting som Thomas selv vil være med på. Siden vi fikk kastet dette over oss for 6 mnd siden, ser vi at verden går fremover, vi ser at hverdagen likevel er tilstede, Torstein er på jobb, Lise Mari er på jobb, Thea er på skole og sfo, og vi andre er hjemme og styrer med vårt, men vi har også lært å sette mer pris på hverdagen, vi ser at vennene er der, vi har fantastisk støtte og hjelp i familien og venner rundt oss, og vi setter også stor pris på alle dei nye vennene som er kommet inn i våre liv, og vi er takknemmelige for alle som er med oss i tanker og bønn, så alt i alt så er det ikke bare elendighet i alt som har skjedd det siste halve året. Vi tenker fremover, vi snakker om skole for Thomas, hva som er lurt å gå, hvordan veien vil bli fremover med tanke på resten av livet. Sånne ting er godt å tenke på, for ikke en gang i desse 6 mnd har ordet død vært nevnt av leger og andre, ja vi vet at det kan skje, vi vet at livet ikke er det samme som før, men Thomas skal og vil bli frisk, det er sånn alle som er rundt han tenker og det er vi takknemmelige for. Så da gjør det ingenting om vi faktisk sitt her i Trondheim og kjeder oss, og bare venter på å få komme hjem....

 Dette er jaggu meg lenge siden ja...eller er det no det...

 

her er en video fra en gutt som virkelig har tatt hjertet mitt, flotte, gode Cole.

Med desse ord, og nedtelling på natta sier vi over og ut fra St.Olav i denne omgang....

Også ROSA da....

Ja da har vi atter engang landet trygt og godt på barn 4 i Trondheim, vi er heldigvis klar for kur igjen, og det er heldigvis ingen utsettelse etter at blodprøvene i går viste knallgode verdier, og godt er det. Så vi ankom Trondheim by i kveldinga i dag, her var det mye flott blomster og tydelige tegn på sommer som møtte oss, ja bortsett fra temperaturen da.....jaja, vi får vel sommer en vakker dag.
Så med regndråper på vinduet lukket vi oss inne på suiten, her har vi det fint, Thomas hoppet opp på vekten, litt skuffet måtte han innse at det var ned med 100 gr... han satte på emblakrem på veneporten, og var superklar for både blodprøver og alt det andre som han visste kom. Men så var det den innpakkingen da, der skulle dei til med hvitt, tror dere ikke gutten protesterte da...han skulle no vel ha bandasje med farge på, og jaggu meg fikk han velge...OG DET BLE ROSA!!! Jaja...så fikk han viljen sin der også.....
Vi har hatt ei særdeles hektisk uke etter at vi fikk komme hjem fra sjukehuset forrige onsdag, da var crp såpass lav at vi fikk komme hjem men med pillere på lomma, dei var ikke gode for Thomas, men crp gikk ned og vi var fornøyde med det. Resten av uken har stort sett gått med til fotball, torsdag var vi på Rota og A-kamp, desverre ble det nok et tap, måtte dei bare klare å snu det snart...fra Fredag til Søndag var det cup helg på Vigra, og vi storkosa oss kjempemasse med mye god fotball hele helgen, samt det var stor tombola, kiosk, grill og mye folk, så det ble ei fantastisk helg. Men det skjedde ikke så mye annet heller da...Thea fikk pokal, og Thomas fikk med seg noen kamper fra sidelinjen også han. Mandag var vi litt spente på om blodprøvene sa ja eller nei til Trondheimstur, heldigvis ble det ja. Og på kvelden var vi på Rota der Vigra IL som arrangør arrangerte noe som heter Vi heier på Norge, der hadde vi lagt opp til ei flott stund med landskapsfotball på storskjerm, og en liten håndfull tilskuere, men jaggu meg kom det veldig mange, og vi hadde det kjempeflott, og vi kosa oss sammen med mange kjekke folk. Bare så synd desse mange millionærene ikke klarte å få ballen i mål, slik at Norge ikke denne gangen heller klarte å slå svenskene, men sunnmøringen i mål holdt nullen så da var dei like langt... men men sånn er det bare med denne ballen, rund er den og vanskelig kan den godt være mange ganger...Samtidig ropte vi også et hipp hipp hurra for pappa Torstein som no er nærmere 50 enn 40....Og som vi fortalte thea ved middagsbordet i dag, at uansett hva som skjer, så blir vi alle en dag eldre for hver dag, sånn er det bare, heldigvis godtok ho den sånn nesten. feiring med kake, frukt og kaffi tok vi på søndagskvelden, og jeg tror nok at bursdagsgaven virkelig falt i smak, en metalldetektor, så no truer mannen med både fjøre og fjell tur....jaja vi får no bare se hva som kommer.....
Men no er vi her, vi blir her sikkert resten av ukedagene og satser på hjem til helg...

 Vigra J2008, verdens herligste gjeng :-)

 Ser ikke helt slik ut, men fornøyd var ho både med pokal og tombolagevinst...

 Også Heier vi på Norge...

 fann desse ordene på noen stolper på Værnes....

 Synes noen kan prøve seg på noen lignende....litt av et tog..

 Jepp, pakken ble ROSA!!!!

 På plass i senga....og rommet på Barn 4!!!

Og mens søsteren til Barrantes tuslet seg av banen i Canada, og jaggu meg ser det ikke ut til at dei klarer uavgjort mot Spania, kanskje man skal nok engang heie på Costa Rica i et VM, ja her heier vi selvsagt også på Norge da.....sier vi over og ut for denne gang i Trondheim!!!

I gode og onde dager....

I gode og onde dager er det visst noe som heter, og det er vel det vi kan trygt si om dagene no her i gården. Vi kom oss hjem og til ei flott helg, vi hadde ei flott pinse, ekstra kjekt både for store og små var at Frank og Elias var på besøk fra Bergen. Da var det noen som kosa seg veldig, knoll og tott  og ikke minst bestevenner, så det var ikke mye vi såg til Thea denne pinsen, og det var veldig kjekt også at til tross for ganske mye ny kur innabords så var Thomas med på det meste og storkosa seg også han. Samtidig så fikk vi ei god uke, tirsdag var vi atter tilbake til sjukehuset for nye blodprøver, dei hadde som vi forventet gått noe ned, men ikke verre enn at Thomas fikk seg en tur på skolen på torsdag for å hilse på klassen sin igjen, det var veldig kjekt for han og sikkert nok for resten av klassen også, er jo litt rart å tenke på at dei snart er ferdige med 10 års skolegang, og alle sammen blir spredd utover i forskjellige andre skoler og andre ting. Men sånn er livet, det vil gå sin vante gang, vi blir stadig vekk 1 dag eldre alle sammen. Og torsdag lånte Thomas skjerfet i blått og gult, fordi han skulle på Rota og se A-laget knuse Hareid...jaja ble omvendt, men det er ikke så nøye for Thomas hadde nok en god dag, og han koste seg på tribuna, selv om den rosa keeper drakta var både fristende og kul.....så da trua mora med at skjerfet fikk ligge hjemme på fredagen, men neida det skulle på, for Vigra G16 skulle jo spille mot Valder, og heldigvis så ble det en bedre Vigra dag den dagen for å si det slik, så da var Thomas fornøyd.Men så er det jo den berømte vekta da, er det noe vi maser om hjemme og desverre blir til noen onde dager så er det mat, og atter mat, så no har ho mor bestemt at mat er for Thomas middag og sonde, utover det får han bestemme selv, og jaggu meg funker ikke det også så det ble til en god dag forrige tirsdag da han trakket pent og pyntelig opp på vekta. 700 gr opp, på under ei uke!!! Jubeldag, og jaggu meg slo han til i dag også, men denne gang "bare" med 300 gr, men opp er opp uansett!!! Så no ser vi at det vi no har gjort av grep innenfor matfeltet også fungerer, takk og lov for det. men siden vi no har hatt så mange gode dager, så MÅ det jo selvfølgelig komme noen onde dager også, og fredag ble en litt ond dag, blodverdiene var veldig, veldig lave, og med dei også beskjed om feber, ring sjukehuset....jaja siden vi hadde sluppet unna hittil, så tenkte vi nok at det kom til å gå bra denne gangen også, for vi såg jo på dei andre verdiene at han var i ferd med å stige og snu dei, så vi satset på og trodde på det beste....Så søndag hadde mor ofg far en dagstur til tønsberg, der kosa vi oss sammen med Adrian og Maria, samt vi fikk sett veldig mye av Tønsberg by, en god dag, selv om det blåste godt, skein sola fra skyfri himmel, og det er jo ikke hverdags kost for å si det mildt...tror nok at sommeren er avlyst jeg...MEN så kom Mandagen....gutten våknet av at han kald svettet, og febermåleren kom fram ikke bare en gang, men mange ganger, og der var det ingen bønn, sjukehuset og innsatt på Åse...jaja, var ikke sånn denne uken skulle bli, den skulle stå i fotball og mere fotball, samt at med ei storesøster som slit mye med en mage som i morgen skal få seg en innvendig kikk, så synes ho mor at det ikke trengte å komme noe feber no, kunne no i det minste vente til neste tirsdag, siden vi da skal innlegges for ny kur...men men, tror nok den feberen var ute etter å lure oss litt også, for 2 timer etter innsettelse så var den plutselig borte....men med en høg crp, så er vi nok fremdeles innsatt ja...men vi har det fint her da, selv om det blir lite fysio og sånne ting, får heller ligge i senga og legge på seg da...så satser vi på at ting er borte vekk om 2-3 dager slik at vi kan komme oss hjem, er litt rart men man er nesten hjemme men likevel så er man langt borte...føles i hvertfall slik, men realiteten er nok noe annet, så planen er nok å stikke hjemmom en tur i morga også for mor sin del, har ei fotball trening som må fikses, treng litt ekstra kondis, og ja jeg skal knyte skoen skikkelig slik at smellen fra forrige trening ikke slår seg på vranga...men enn så lenge får vi bare slå oss til ro her inne i bya, ta livet som det kommer og bare være glad for at vi tross alt og litt feber har det veldig godt, det kunne ha vært mye verre for å si det slik...

 Bestevenner

 Jeg vil ha en liten pus..........

 Slåssing i matfatet, men nei ikke slåssing i dokassa, der er stuehjørnene, og alle ledningene verdt å prøve ut som do først....ble drita lei, men no er dei opp i dokassa, og takk og lov for det...får ha stuehjørnene og ledningene i fred...

 Barneavdelingen på Åse sjukehus...

 Fanget!!!

 Jo visst har vi vel vært hos Asbjørn også...gode greier som skjer der :-)

 Og harde greier...ikke bare bare med lite muskler...

 Dagens høydepunkt i Vigra - Hareid kampen..Preben fikk sin debut

 Valder - Vigra....2-7..sier ikke mer...

 Tomt snart eller??? Har jeg mer enn deg igjen??? Sol og is i hvertfall....

 Slottsfjellet i Tønsberg....sett fra oven...

 Tønsberg, så langt øyet kan se...

 Museumsbesøk også fikk vi til ...

 Flotte kapper, og jaggu meg en isbjørn, og en aligator....merkelig blanding men men...

 Veltepetter.....

Traff jaggu meg på han derre Jahn Teigen også, men han var no veldig lite pratesalig da....
Så med en stum Jahn Teigen, sier vi over og ut fra Åse sykehus, og bya, ikke Roald i dag!!!