Thomas in Jacksonville: Vår oppned verden

Da nærmer det seg hjemreise nok engang fra Trondheim, alt har gått etter planen, så no er kur A over for denne gang, halveis i kur A, bare 2 igjen av den, så får vi håpe dei 2 andre som vil komme også går etter planen. Så i morga er vi heldigvis hjemme igjen. selv om vi har det flott her oppe er det alltid godt å komme hjem. Thomas kjeder seg og sjekker klokka ut i ett her vi sitter, heldigvis snart en fotballkamp på tv`n....Det blir lange og kjedelige dager for han , men i dag har han vært en tur på skolen, og han har fått bryne seg på litt matte, samtidig kom også Mathea og tok han litt på senga, men det ble heldigvis litt bøy og tøy sammen med ho også i dag, så det har jo skjedd litt for han også i dag, ikke bare pissing på flaske for å si det slik.
Men det er litt rart å tenke på, at vi faktisk sitt her i dag og klager på at det er kjedelig, det var ikke det vi tenkte mest på for 6 mnd siden, det er helt utrolig men i desse dager er det faktisk 6 mnd siden Thomas hadde MR som igjen viste at han hadde en stor svulst i hodet, det er 6 mnd siden ordet KREFT kom som en bombe inn i vårt liv, det var ikke bare et ord, det var ikke bare noe man trodde kom til å skje med alle andre, denne gangen var det desverre Thomas sin tur. Det er rart men etter at vi har fått snudd verden på hodet endel ganger, først beskjeden, så operasjonen, så USA turen og behandling der, så cellegiftkurer, så knapp på magen, ja verden har blitt snudd oppned noen ganger i desse siste 6 mnd, men så er det likevel en form for hverdag for oss alle midt i denne rare verden. Selv om man knapt husker hvordan verden var før så har vi måttet finne en helt ny hverdag, vi snakker veldig lite hjemme om kreft, vi vet at Thomas faktisk er en av dei heldige som overlevde den krevende operasjonen, og vi vet at han var veldig heldig som fikk fjernet alt, så selv om Thomas fremdeles er alvorlig syk, så vet vi at han får den aller beste behandlingen som finnes, vi vet at alle rundt Thomas står på for at han skal få det beste og ikke minst skal få et liv som ikke består av kreftceller, men et godt og friskt liv. Vi er veldig fokuserte på at vi finner det positive midt oppi alt som skjer, og vi er med på mye positive ting som Thomas selv vil være med på. Siden vi fikk kastet dette over oss for 6 mnd siden, ser vi at verden går fremover, vi ser at hverdagen likevel er tilstede, Torstein er på jobb, Lise Mari er på jobb, Thea er på skole og sfo, og vi andre er hjemme og styrer med vårt, men vi har også lært å sette mer pris på hverdagen, vi ser at vennene er der, vi har fantastisk støtte og hjelp i familien og venner rundt oss, og vi setter også stor pris på alle dei nye vennene som er kommet inn i våre liv, og vi er takknemmelige for alle som er med oss i tanker og bønn, så alt i alt så er det ikke bare elendighet i alt som har skjedd det siste halve året. Vi tenker fremover, vi snakker om skole for Thomas, hva som er lurt å gå, hvordan veien vil bli fremover med tanke på resten av livet. Sånne ting er godt å tenke på, for ikke en gang i desse 6 mnd har ordet død vært nevnt av leger og andre, ja vi vet at det kan skje, vi vet at livet ikke er det samme som før, men Thomas skal og vil bli frisk, det er sånn alle som er rundt han tenker og det er vi takknemmelige for. Så da gjør det ingenting om vi faktisk sitt her i Trondheim og kjeder oss, og bare venter på å få komme hjem....