Vår verden er ikke slik, den har heller aldri vært det, vi er ikke svart/hvitt, og akkurat no er vi vel heller i en større gråsone. Dette er noe vi har merket på kroppen i 6 mnd nå, og i går kom siste smellen, jo visst har Thomas det medisinsk bra etter siste kur, det handler om hvordan han som elev og forholdet hans til skole, han opplever og føler nå at han blir straffet veldig hardt fordi han har en alvorlig kreftsykdom.
IV er to små bokstaver som desverre har lyst mot oss, svart på hvitt det siste døgnet, dette er en utskrift over hva som for evig og alltid vil stå i arkivene om Thomas sin 10 årige skolegang. Dagen i dag skulle ha vært en gledes dag for oss, en milepæl som nå er over, starten på et nytt kapittel, men hva får han...jo han får IV som faktisk står for IKKE VURDERT i alle fag på ungdomskolen, utenom 3 fag som han allerede har fått standpunkt i, 3 fag som han rakk å oppnå alle mål i FØR han ble sjuk, før en stor kreftsvulst dannet seg i hodet til Thomas, er det Thomas sin feil??? Er det det som står igjen etter 10 års skolegang...IV er det virkelig dei to bokstavene som er det eneste Thomas fortjener å få, etter 10 år på skole??? Vi synes det ikke, vi synes det er blodig urettferdig at Thomas faktisk får et Vitnemål fra GRUNNSKOLEN som sier IV, fordi Thomas var så uheldig å bli syk akkurat da det gjaldt som mest, akkurat da skolen ut fra lover og regler skal sette siste karakter, den endelige karakteren for et helt skole liv, ja for et helt skoleliv er i realiteten "bare" siste termin i 10 klasse, spiller vel egentlig ikke noen rolle om man gjør det bra i 8ende eller 9ende, så lenge man utfører den perfekte avslutningen i 10ende, nemelig våren.....MEN er det virkelig slik det skal være at man får IV for noe man faktisk ikke kan gjøre så mye med. At man er så uheldig at man blir så syk at man ikke klarer eller kan gå på skolen dei siste mnd av 10ende klasse. Finnes det virkelig så banale lover og regler som sier at man ikke da kan bruke sunn fornuft?? Bruke som i Thomas sitt tilfelle her dei karakterene som han var så flink at han fikk til før jul, tiltross for at han da allerede var sjuk? Er regelverket virkelig så stivt at det faktisk ikke nytter engang å klage, eller gjør det det likevel, for Thomas fortjener ikke å føle på den at han er ferdig med GRUNNSKOLEN, og alt han sitter igjen med er to små bokstaver som sier at han er IKKE VURDERT, etter 10 år av sitt liv med skole. I mammahjertet gjør dette veldig vondt, det må vel finnes et smutthull, det må vel finnes noe som sier noe annet...Kanskje burde det ha vært gjort ting annerledes, ikke glemme men heller mase engang for mye enn en for lite, mye kunne sikkert blitt gjort, men etterpå klokskapen er ikke den vi skal leve av, men heller lære av så vi skal lete, vi skal spørre og vi vil vite før vi gir oss på dette, for dette er ikke det Thomas fortjener etter å ha vært igjennom sitt livs største helvete. Og som han nok heller ikke er ferdig med på mange mnd ennå......
Så i stedet for å gå på fest i dag, i stedet for å gå og juble sammen med resten av klassen, i stedet for å føle seg stolt over å være ferdig med grunnskolen, være glad for at et stort kapittel i livet endelig er over, og være glad for dei nye mulighetene som nå videre skolegang og livet vil gi, valgte vi å ikke være der, vi valgte heller å gjøre noe annet som også var til glede for oss. Vi valgte stemningen på Rota, vi valgte å gå og se fotballkampen Vigra - Emblem og den gav oss en glede i dag, med ei god stemning, og ikke minst ved at Vigra fikk sin første hjemmeseier i år, med 4-0 som resultat. Det ble vår gledes dag i dag, og vi hadde det nok like fint der som vi ville ha hatt det på avslutningsfesten på skolen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar