Påske

Da er påsken over oss alle igjen. Det er tid for å ta det med ro, tid for å samle familie og venner, for mange er det også synonymt med ski og fjellet. Her på Roald blir det også i år ei rolig påske, lade dei halvfulle batteriene og satse på at vi får litt godt påfyll med sol og litt vårstemning. Kanskje vi får nyte noen timer ute i det fri uten regn og vind...skjer om vi er heldige tenker jeg.
Vi ønsker å fylle påske egget med godhet, latter, trivsel, god mat, påskesnop, og ikke minst kjærlighet men om vi ser mot verden vil vi også se et påske egg fylt med grusomme handlinger, tristhet, og en verden i ondskap. Det er forferdelig det som skjer i Belgia, Tyrkia, Syria og ja alt går ganske kraftig inn på alle og en hver. Men vi må ikke la ondskapen vinne, vi må vise neste kjærlighet og ikke skue alle over en kam. Alt som skjer får en til å reflektere over livet, hvor skjørt det er. Det får meg til å tenke på at uansett kor sliten man er, uansett kor lite lyst man har så er det å være tilstede for andre noe av det viktigste vi kan gjøre, være der som en venn eller bare fortelle noen at du bryr deg. Uansett kor tøft det er så har alle behov for å ha noen som er der, og merkelig nok så uansett så får man noe tilbake også, og det er jo det fine med å være der for noen.
Her på Roald skal vi nyte en stille og rolig påske, vi skal fete opp Thomas, vi skal trimme han litt også, slik at når ting tar til igjen så er han klar.
Ser at ting sliter på han, ser at livet ikke er helt enkelt, så motivasjon, lyst og se lyset igjen er blitt viktige ting vi må gjøre for han, mye må han selvfølgelig gjøre selv, men noe kan vi som er rundt han hjelpe til med, ikke bare med mas, men også med en god prat og noen turer ut av huset. Så får vi satse på at MR som han hadde ikke viser noe alarmerende eller noe som vi må ta innover oss nå, men siden vi ikke har fått svar så rekner vi med at det er ingenting å bekymre seg for heller, da hadde vi vel visst tenker jeg.
Nyt påsken, enten ved fjellet eller i byen, i hytta eller hjemme, tenk over det skjøre livet og hva vi kan fylle det med av godhet og neste kjærlighet. GOD PÅSKE

Da sier vi over og ut fra Roald for denne gang!!!

1 år, 3 mnd...tiden flyg..

Tenke seg til at for 1 år og 10 dager siden landet vi på Vigra etter 2 mnd i USA, og tenk 1 år og 10 dager etter snakker vi fremdeles om ting vi fikk oppleve der borte. Vi merker alle et savn og at en tur tilbake er noe vi så gjerne skulle ha gjort. Mye har skjedd både med oss men også med alle våre venner som vi fikk der borte. Noen eller dei fleste har det bare bra, og det er vi kjempe glade for. Men noen må leve med at ting er som før, eller kanskje til og med verre, er rart dette livet, hva som gjør at vi knytter oss til folk på både godt og vondt. Vi gleder oss over dei små høydepunktene av forbedring, og trekker oss ned i fortvilelse over dei små forverringene vi hører om. Livet er skjørt, men vi må velge å leve det så godt vi bare kan.
Denne uken her, er nok en for oss litt uvanlig uke, vi vil gå og vente på svar, vi vil vente på et positivt og ikke negativt svar. Vi ønsker å leve i håpet og vi ønsker å tro at alt er som det var for 3 mnd siden. Men mens vi gjør alle dei vanlige tingene våre denne uken, så er det likevel en tvil som er der, en tvil som vi egentlig ikke har lyst til å høre på. Men likevel sniker den seg inn, for tenk om....så uken vil nok bli forvirrende med tanke på at tvil og tro går hånd i hånd. Selvfølgelig er vi litt redde for at det kan være noe der, men samtidig kan vi ikke la det styre oss, og selvfølgelig kan alt være borte, slik det faktisk har vært helt siden operasjonen for 16 mnd siden. Gutten er i hvertfall i fin form, og det er jo et godt tegn.
Og i dag jublet vi litt også. Alle som har barn, vet at vi jublet for hver gang vi var på helsestasjonen og fikk barna veid. Jubel for hver et gram opp, og full fortvilelse for hvert gram ned. Med Thomas føler vi at vi er litt tilbake på det stadiet, jubel for opp og fortvilelse for ned. No har det riktignok vært mye fortvilelse og lite jubel, men i dag jublet vi skikkelig, for gutten har ved bare å spise selv, fått på seg 1,2 kg mer på kroppen!! Klart vi jublet!! Både jeg og legen syntes det var storveis, ja litt sånn helsestasjons aktige greier...Så no må det vare, no må det være liten tvil på at han vil kunne klare dette. For målet er klart, knappen skal vekk så fort som fy....
Når denne uken er omme, er vi vel mer enn klare for vår, for påske og bare nyte livet. Vi skal være gode på å ta vare på livet, på øyeblikkene og vi skal glemme at det er faktisk bare 3 mnd til neste gang vi vil få en ny slik uke....men sånn går livet, sånn går dager, uker og måneder. Og enkelte ganger føles det som om at dei ikke bare går, men spring også. Så NYT livet, ta vare på dei som er nære, og som betyr alt, lev hver dag som om det var den siste....

 

Peace, Love and understanding fra Roald