1 år, 3 mnd...tiden flyg..

Tenke seg til at for 1 år og 10 dager siden landet vi på Vigra etter 2 mnd i USA, og tenk 1 år og 10 dager etter snakker vi fremdeles om ting vi fikk oppleve der borte. Vi merker alle et savn og at en tur tilbake er noe vi så gjerne skulle ha gjort. Mye har skjedd både med oss men også med alle våre venner som vi fikk der borte. Noen eller dei fleste har det bare bra, og det er vi kjempe glade for. Men noen må leve med at ting er som før, eller kanskje til og med verre, er rart dette livet, hva som gjør at vi knytter oss til folk på både godt og vondt. Vi gleder oss over dei små høydepunktene av forbedring, og trekker oss ned i fortvilelse over dei små forverringene vi hører om. Livet er skjørt, men vi må velge å leve det så godt vi bare kan.
Denne uken her, er nok en for oss litt uvanlig uke, vi vil gå og vente på svar, vi vil vente på et positivt og ikke negativt svar. Vi ønsker å leve i håpet og vi ønsker å tro at alt er som det var for 3 mnd siden. Men mens vi gjør alle dei vanlige tingene våre denne uken, så er det likevel en tvil som er der, en tvil som vi egentlig ikke har lyst til å høre på. Men likevel sniker den seg inn, for tenk om....så uken vil nok bli forvirrende med tanke på at tvil og tro går hånd i hånd. Selvfølgelig er vi litt redde for at det kan være noe der, men samtidig kan vi ikke la det styre oss, og selvfølgelig kan alt være borte, slik det faktisk har vært helt siden operasjonen for 16 mnd siden. Gutten er i hvertfall i fin form, og det er jo et godt tegn.
Og i dag jublet vi litt også. Alle som har barn, vet at vi jublet for hver gang vi var på helsestasjonen og fikk barna veid. Jubel for hver et gram opp, og full fortvilelse for hvert gram ned. Med Thomas føler vi at vi er litt tilbake på det stadiet, jubel for opp og fortvilelse for ned. No har det riktignok vært mye fortvilelse og lite jubel, men i dag jublet vi skikkelig, for gutten har ved bare å spise selv, fått på seg 1,2 kg mer på kroppen!! Klart vi jublet!! Både jeg og legen syntes det var storveis, ja litt sånn helsestasjons aktige greier...Så no må det vare, no må det være liten tvil på at han vil kunne klare dette. For målet er klart, knappen skal vekk så fort som fy....
Når denne uken er omme, er vi vel mer enn klare for vår, for påske og bare nyte livet. Vi skal være gode på å ta vare på livet, på øyeblikkene og vi skal glemme at det er faktisk bare 3 mnd til neste gang vi vil få en ny slik uke....men sånn går livet, sånn går dager, uker og måneder. Og enkelte ganger føles det som om at dei ikke bare går, men spring også. Så NYT livet, ta vare på dei som er nære, og som betyr alt, lev hver dag som om det var den siste....

 

Peace, Love and understanding fra Roald