Ei hånd å holde i....

Ei hand å holde i
når natt går mot dag.
Og en stille sang om livet selv
i våre hjerteslag.
Ei hand å holde i
når sol skal gå ned.
Og vi aner at den tid vi har
vil fly av sted
og vi må følge med.

Historien om en liten gutt som jeg har tenkt mye på i det siste. En liten , litt alvorlig gutt med alvorlige herlige brune øyne, en herlig gutt med et smil som kunne smelte mange hjerter, en liten gutt som har hatt en tøff tid, som har kjempet en steintøff kamp....
Ei hånd å holde i når sol skal gå ned  er ei strofe av en sang som har vært med meg mange ganger og som jeg har tenkt på daglig dei siste dagene og ukene etter at vi fikk vite om kampen for livet. En kamp om å leve, en kamp om å aldri gi opp, og der ser jeg for meg denne herlige gutten i sin kappe fra NEGU, som står for NEVER EVER GIVE UP. En gutt som da smiler og ler, som springer rundt og er supermann i sin kappe. Og som da ville never ever give up livet som er så kjært. 
Allerede i juni kom det meldinger som sa at den tøffeste kampen av alle var kommet, kampen for livet, kampen om å også klare dette steget omtrent uten håp. I dag kom den strofen av sangen enda sterkere, og etterhvert kom også beskjeden vi har ventet på men også fryktet, et lite liv, en herlig gutt med smil som kan smelte hjerter, en litt alvorlig gutt som fikk så atfor kort tid her på denne jord ikke lenger er sammen med oss, han måtte dessverre gi tapt for kreften som herjet i hodet hans, og som til slutt ble for stor for en liten kropp.

 Her er målet som du så
i det fjerne.
Se at du får lov å bo
på en stjerne.
De enkle ting vi har
er selve nakne livet.
Gi ditt svar, du som har,.

Tilbake sitter foreldre og søsken med et savn og et sår som akkurat no er så stort at en knapt kan klare å leve med det, men for evig og alltid vil Aayan være med i tanker og minner om en tid som nå er borte. Dei vil aldri få se den herlige gutten bli til den store sterke mannen, og må leve med en sønn og en bror mindre.
 Vi vil alltid tenke på denne herlige gutten som sprang rundt med en kappe som supermann som nettopp det, en HELT som virkelig kjempet til siste slutt. Og som nå får bo på en stjerne, og lyse opp på himmelen for oss alle. Må du nå få kvile, være fri for smerter og ubehag kjære Aayan.
Dessverre er livet skjørt, dessverre vil noen bli borte før man har tatt fatt på det virkelige livet, det er urettferdig og det er vondt men som jeg har sagt før, kreft spør aldri om alder eller om det passer, den bare tar bo i kroppen og i livet og noen ganger går det galt....

  

Rest in peace Aayan