Thomas in Jacksonville: Ny hverdag

Da er vi jaggu meg kommet et godt stykke ut i år 2016, og det er vel på tide med noen ord her inne også. Vi i det grå huset, i bakarvegen har nå kommet helt og totalt inn i en ny hverdag. Mye lettere for oss alle vil man kunne tro, men er det no egentlig det? Man føler seg litt i ingenmannsland, der vi nå tusler fint og rolig her hjemme. Ingen blodprøver, ikke mer kur og egentlig går vi vel bare og venter på at gutten plutselig stiger ut av sengen, går beint, har full kontroll på alle bein i kroppen og spretter rundt som før. Men sånn er det nok ikke, det vil nok gå lang tid før kroppen er helt på nett, sakte men sikkert går forhåpentligvis vekta kun en vei, nemlig oppover, men ja ting tar tid, energien er lav, dagene er både gode og mindre gode, så selv om vi nå er i vår nye hverdag så er det også veldig mye likt, slik det var i fjor. Skoledagene har blitt flere, men også der går det mye på dagsform, sjukehusbesøkene er nesten fremmed ord, men vi skal inn en tur om 14 dager, da til skylling av veneport og ja nettopp blodprøver og vekt kontroll samt samtale med legen.
Vi har vært noen turer i januar for å få til litt rehabilitering på forskjellige ting, men vi må nok bare innse at tålmodighet og atter tålmodighet er det vi må lete etter ei god stund til fremover.
Men vi skal vel egentlig ikke syte og klage, gutten er frisk, han er med på ting og han er like aktiv på dataen fremdeles, og beina kommer, dei må bare avstives først, så det er litt greit med tortur( fysio) 2 ganger i uken for forskjellen er merkbar allerede heldigvis. Men det var ikke kjekt med SNØ!!! Så selv om alle måkte, og gikk med stive og vonde armer etter lemping av snø, så var nok Thomas veldig glad den dagen den forsvann og også han kom seg ut...
Hverdagen kommer sakte men sikkert tilbake, er nok på tide å skaffe seg en jobb og komme seg ut i jobb igjen også snart, samtidig så tenker man litt på om tiden er inne, eller bør man vente litt til, merker det godt at man ikke er på høygir lenger, merker man ikke har samme tiltakslyst som før, men jaggu meg merker man at man kjeder seg også, selv om man har ting man må gjøre hverdag, som å få gutten til og fra skolen, så dagene går i ett uansett, man merker det bare på en litt annen måte....
Vi skal opp og frem, vi skal ha tålmodighet til tusen, og livet vil atter gå tilbake til normalen, vi må bare ha litt mer TÅLMODIGHET!!!