GODT NYTT ÅR!!!!

Mens svinneribba koser seg i ovnen, pinnekjøttet ferdig dampet og klart til en runde i ovnen, og mens mine skjønne tantebarn Ingrid og Elias samt Thea spiller på stua vil jeg benytte muligheten til et siste innlegg på bloggen for i år. Har jo reflektert endel dei siste dagen over hva dette året har gjort med oss som familie, hva det har gjort med Thomas og ikke minst hva det faktisk også har gitt oss både i negative og positive ting.
Dette året her ble ikke som vi hadde tenkt at det skulle bli, vi så for oss et år slik det bruker å være, med aktiviteter og skole, jeg skulle ha begynt i ny jobb også,men slik ble det da ikke for oss dette året her. Men tiltross for at livet ble snudd på hodet og vi fikk kjenne og ja fremdeles kjenner på kroppen, hva det vil si å få en alvorlig og fæl sjukdom så tett på så vil man liksom ikke ha vært det foruten heller, på en måte. Det var dette vi fikk for år 2015, og det var det vi måtte forholde oss til.
Det har vært mye tunge tanker, det har vært mye sjukehus men det har også gitt oss mange nye bekjentskaper som vi stadig tenker på og snakker med.
Vi fikk en tur til USA og Jacksonville i begynnelsen av året, det var skummelt, spennende og behandlingen var fantastisk men også travel. Vi fikk kjenne på kroppen at vi faktisk har en alvorlig sjuk gutt men også den perioden kom vi oss godt ut av. Vi tenker veldig på alle dei som vi bodde sammen med oss på Ronald McDonald House, tenker på samhold på tvers av grenser, tenker på at til tross for alvorlig sjukdom hos barn og unge så fann vi tid til samtaler og aktiviteter som ikke inneholdt sjukdom. Er glad for at en kan holde en viss kontakt med alle dei vi ble kjent med der borte. Så vi vet at for noen går det bedre, noen er dessverre blitt verre og andre har det nesten på samme måte men muligheten for å bli bedre er fremdeles til stede. Så vi ser faktisk den at tiltross for noen fysiske problemer no, så har Thomas vært heldig, siden har pr dags dato faktisk er kreft fri.
Etter USA turen har vi vært faste gjester både på St.Olav i Trondheim og også på Ålesund sjukehus. Dei siste månedene har livet dreiet seg om cellegift og ikke minst blodprøver. Så vi fikk litt bakoversveis etter den siste prøven nå like før jul, da vi fikk beskjed om ingen blodprøver før ved neste kontroll....Det var en rar men også god beskjed å få.
Man kommer nå inn i neste fase som vil bestå av opptrening, både på mat og kropp samt at vi nå vet at det blir nye MR bilder hver 3 mnd fremover, det blir da nye spenninger og nye knuter i magen til man da vet resultatet.
Selv om nå 2015 har vært tøff med behandlinger og en ny tilværelse, så vil nok også 2016 bli et år med mye og nye erfaringer på både må gjøre, bør gjøre og tja gjøre ting. Vi får nok et hektisk år i 2016 også, men da på en litt annen måte.
Vi satser på et litt roligere år, der Thomas får være mye på skolen, være mer sammen med kompiser og samtidig få tid til å bygge seg opp igjen både mentalt men også fysisk. Vi har fremdeles gode hjelpere rundt oss, og det er vi veldig takknemmelige for alle sammen.
Så med dette vil vi ønske alle sammen GODT NYTT ÅR, og håpet for oss alle er at det nye året må bli minst like bra som det vi har lagt bak oss.

 Fra en av Trondheimsturene dere Lise Mari, Kristian og Thea var med oss....

Noen øyeblikk fra året som gikk, gode minner, men også minner vi glatt kunne ha klart oss uten...så no sier vi over og ut fra Roald for i år, kommer nok igjen neste år også....