Mas,mas,mas og atter mas!!!

Ja no er vi allerede godt inne i april, påsken er ferdig, og vi er atter tilbake til hverdagen. Og da også det berømte maset.
Men for å snakke litt om den rolige og litt kjedelige påsken vi kom oss igjennom, det var en så rolig og stille påske som vi aldri har hatt før. Thomas fikk ladet dei så altfor utladet batteriene, han fikk kvile på dei vonde men dog så stive føtene og vi andre slapp å mase livskiten av oss både når det gjelder mat og ikke minst det å måtte komme seg opp. Men vi fikk no til litt kos og hygge også, og gamla fikk feiret sin dag med både gaver og kaker.
Thomas har det ikke helt greit om dagen, føttene er vonde, han sliter med å få opp energi nivået på et nivå som er akseptabelt akkurat no. Merker det godt på humør og andre ting, men han står på og gjør så godt han kan. Det stemmer nok det som andre sier, at selv om behandlig er over, så er ikke kampen over, det er vondt å se at han har sånne tøffe dager no, men vi håper og tror på at ting vil bedre seg og at vi slipper så mye mas som vi nå må gjøre. Thomas er en tøffing, men vi merker godt at humør og smil er mye lengre unna nå fortiden enn det var for ei stund siden, han har mange tøffe dager, han slit med mange vonde tanker, men heldigvis får han også god hjelp til å takle dette også. Men å snu en vond periode over til en god periode er nok ikke så lett som vi tror, det krever mye energi og det krever mye viljestyrke til å ta fatt på alt som nå hoper seg opp. Tiden leger alle sår, er det noe som heter, men vi er lei av å ta tiden til hjelp, vi er lei av å måtte mase på bare det å skulle komme seg opp om morgenen, vi er lei av å mase om mat og vi blir lei oss når vi ser hvor mye dette egentlig sliter på Thomas. For han vil jo ikke ha det sånn, han vil ikke ha vondt i beina, vil klare å spise mer og han vil klare å komme seg opp om morgenen, men bare ikke akkurat nå....
Tøffe tak har kommet og gått, og vi har klart å komme oss igjennom det også før, så vi skal nok klare å snu dette også på en eller annen merkelig måte, men også for oss andre merker vi at ting går ikke så på skinner som det gjorde tidligere, vi merker at det sliter mer nå enn bare for ei kort tid tilbake så vi må bare mobilisere krefter og vi må få motivasjon og viljestyrke til å backe opp han som trenger det aller mest. Vi bare må, for vi skal klare å stå løpet ut mot en mer normal hverdag, bare ikke akkurat i dag....
Vi har ikke fått resultatene fra MRen heller, men intet nytt er godt nytt sies det, så da får vi bare tro og håpe på at alt er som før, og det er det nok også.
En litt sytete statusrapport, men sånn er det bare akkurat no, også hjelper det heller ikke at våren er jo ikke kommet skikkelig ennå heller....jaja, alt til sin tid....

 Mat og kaker, var det i hvertfall ikke mangelvare på i påsken....for å ikke snakke om smågodt....skulle vel ønske det var bare Thomas som økte vekta...

 Thea likte påskeegget bedre enn innholdet tror jeg...

Og siden vi da har mast om mat i dag også, slenger vi med et bilde av dagens kveldsmat, for ikke nok at vi maser om mat, vi er jo jaggu meg matlei også...så da må vi finne på noe nytt, og heldigvis det falt i smak både hos ung og gammel.
Så med dette melder vi over og ut fra Roald i denne omgang, følg med for helt plutselig er vi tilbake............