Sorg og glede, går hånd i hånd.

Sorg og glede går som kjent hånd i hånd. Vi er meget glade for at vi heldigvis fikk komme oss hjem på mandag, og at vi ser at ting går seg til med han som er mer eller mindre bundet til husets fire vegger denne sommeren. Men i dag fikk vi se at med god tid og litt hjelp og konsentrasjon så går det bra å komme seg ned trappen for en luftetur utenfor husets fire vegger. Så da virker plutselig ikke sommeren så veldig håpløs likevel. Vi kan tross alt finne på ting alle sammen og det er jo veldig bra for oss alle. Men tror nok ikke vi skal legge ut på noen skikkelig langtur heller da. Men vi får no bare inderlig håpe at dette vil fungere no da, at sener blir strekt nok, at føttene kommer i skikkelig stilling igjen slik at balanse og alt det andre vil komme seg skikkelig. Vet at det er det Thomas( og vi) håper og tror på. Også håper vi at med å bruke gips og masse tøying så vil han slippe å måtter operere også. Men vi vet jo aldri hva de hvitkledde har som plan da, men vi får vel vite den 4 juli når legen som beordret gips på 2 i stedet for bare 1 kommer hjem fra ferie har å si... Også venter vi på svar fra MRen som han tok for en uke siden, og med meldingen som jeg fikk vite i dag så er det nok spenning i det svaret også. For i dag fikk vi vite at himmelen har fått en ny engel, en engel som vi ble veldig glade i når vi var i USA. Lille vennen som smilte og lo hele tiden, som var en kløpper i å synge Let it go fra filmen Frost. En engel som gav så utrolig mye av seg selv til alle som var rundt henne, og det er trist å vite at ho ble bare 6 år...Dette stod på facebook siden hennes 17 juni:

 Heaven has a new angel. Lillian passed early this morning and has gone home to be with God. I just know she entered the gates of Heaven like she lived when she was here with us; full of energy, exuding joy and making friends. Lillian always had a smile on her face, spreading love and laughter wherever she went. Anyone who knew her was touched by her personality and has been changed for the better by knowing her. She fought a long and hard battle and is the epitome of strength to me. We love you sweet Lilly and will carry you in our hearts forever and ever.

Det er vondt og det er trist når kreft tar liv, spesielt når små barn og ungdommer ikke klarer å overleve det, da gjør det vondt langt inne i mammahjertet.

Mens jeg studerte siden til Lillian, kom jeg over noen bilder fra Protonsentert som ble tatt under en valentinesday feiring mens vi var der. Vil dele bildene med dere, dette er jo unge som vi ble kjent med og som vi hadde et godt forhold til, var kjekt å se og mimre litt over, selv om grunnen til at jeg fann dei ikke var god.

 Thomas (fra Canada)

 Dr. Danny (legen til Thomas)

Den alltid skjønne og gode Eve ( fra skottland)

 Linselusa Thea

 Engelen Lillian ( fra USA)

 Eve forteller noe spennende til Amy (sykepleier til Thomas, sittende) Kelsey lytter også (fra USA)

 Thea the tiger!!!

 Enten Paige eller Courtney (tvillinger som jeg ikke såg forskjell på, fra Wales)

 Miss Lillian

 Tyler, bror til Kelsey..Kelsey var pasient.

 Thea og Torstein,

 

Thea nok engang, fann maaaange bilder av ho....

 

 

                                                                    Hvil i fred Lillian, du er nok i himmelen for å finne nye venner, og din latter og fine smil vil alltid være med oss.... (bilde som også låg på hennes side...)     Med desse ord sier vi i dag over og ut fra Roald, Vigra!!!