Back "home"

Etter en noe humpete innflyging til Værnes og etter å jaggu meg ha mista nok ei Tesla drosje så kom vi oss atter tilbake til Barn4 og vi er klare for ei ny uke med prøver, kur og ikke minst mye kvalme. Thomas er nok litt mer spent på hvordan det vil gå denne gangens når kroppen atter engang skal brytes ned for så å bygge seg opp igjen. Både han og jeg merker at det blir bare verre og verre for hver kur så nå er vi spente på hvordan denne vil gå. Men samtidig er vi utrolig takknemmelige for å være her vi er i dag, det kunne ha vært mye verre og vi kunne ha hatt er mye verre utgangspunkt. Som alle vet så tar desverre kreften liv, så skjedde desverre også i dag,  kreft er skummelt, man kan bli kvitt den en gang, men så plutselig er den der igjen og igjen, til det tilslutt desverre ikke er mer å gjøre for en allerede utslitt kropp. Mange tanker har surret i hodet i dag, vond beskjed å få om nok et tragisk dødsfall i kommunen. Samtidig er vi takknemmelig for å være her på Barn 4, vi blir så ivaretatt og vi vet at vi får den beste pleie, både mor og sønn. Og vi vet at en dag er dette over, men samtidig er det da den virkelige jobben begynner, med å passe på at kroppen fremdeles vil være kreftfri når vi vet hvor fort det kan skje igjen, desverre..
I dag har vi truffet på gamle kjente, og vi har også truffet på og blitt litt kjent med nye som har kommet til. Det gjør veldig vondt langt inn i hjertet når vi hilser på nye sjarmtroll som desverre har fått en kreft diagnose. Og her oppe er det mange små sjarmtroll.
Pizza og en god prat i stova har det blitt tid til også, veldig kjekt. Så får vi bare håpe at alle prøvene i morgen viser at Thomas er mottakelig for en ny kur og at vi får komme oss hjem til helga slik planen er....selv om vi vet at det nok ikke er en selvfølge og at ting muligens må utsettes så håper vi på det beste atter engang. Vi vet at det blir noen ekstremt tøffe dager, vi vet at A-kuren er den verste når det gjelder kvalme, og da mye kvalme over en lengre periode, er vel ikke helt flott med tanke på at mandag er det skolestart, heldigvis så må ikke Thomas så veldig tidlig opp, skolestart kl 12 passer vel han ypperlig tenker jeg. Vi hadde i går et godt møte med rådgivere på skolen, vi fikk luftet ideer og tanker om hvordan legge til rette at Thomas vil få en god start og et godt skoleår. Det virker som om at vi er samkjørte både skolen og oss når det gjelder tilrettelegging for Thomas. Så er det bare å håpe at kroppen vil være med, og at gutten selv er motivert for alt som skal skje fremover.
Vi har hatt en flott tid den siste uken før vi reiste oppover med null sjukehus, malermesteren har malt litt til, og ikke minst har vi kosa oss med tantegull på besøk og vi har gjort en god del forskjellige ting. Sett en god fotball kamp, riktig nok en treningskamp, men ekstra gøy å få se Thomas sine lag kamerater debutere på Vigra sitt A-lag, og ikke minst det var mange fine mål...lover godt for høsten og ikke minst for fremtiden. Vi har også feiret bursdag, denne mnd var det Lise Mari sin tur, så i neste mnd er det sjefen sjøl Thomas, før rampetrollet Thea avslutter 3 mnd med bursdagsfeiring i oktober.
No ser vi frem til å komme igang med kur, vi skal prøve å holde kvalmen så langt unna som det går og ellers bare nyte pleien her i bartebyen....

Noen bilder fra dagen i dag:

 Flott flyvær....

 Vi ankom tannpleieren i rullestol, for tiden ble så knapp, derfor en selfie for å vise at gutten sto bak og skulle rulle mora tilbake.....

Og nei, kylling smaker fremdeles ikke helt som før, selv om det denne gang var ei gryte...sukk...

Det var alt fra oss trøttingene i bartebyen i dag...opp før måsen skit i morgen for en ny dag, jaja la gå vi må vel begynne å øve på det også.....
Sov god, over og ut!!!