Et sort hull

Jeg og Thomas nærmer oss nå heldigvis slutten på oppholdet her på Barn 4 for denne gang. Har vært litt ting som har skjedd, det har vært skole og jeg har hatt møte med rektor og lærerer ang skolesituasjonen hjemme, som slettes ikke er bra, men vi må vel få en ordning på det også tenker jeg, håper i hvertfall det, men om det er håp gjenstår å se. Behandlingen har gått etter planen hver dag og det er vi takknemmelige for. Thomas har vært hos tanndoktoren og fiksa ett av mange hull, blir vel noen runder med bedøvelse når vi er her fremover tenker jeg, og ikke minst har fysioterapeuten klart det kunststykket å få med seg gutten hver dag, all ære til ho for det!!! Thomas hadde også lovet seg bort til studenter, men tiden ble knapp, så da måtte ho mor på sin elendige vigra engelsk ta over, var greit det da, men ikke noe jeg skal gjøre ofte nei....Vi frys, men heldigvis skinner sola, selv om dagene er iskalde, vi kjeder oss også, men siden grunnen til at vi gjør alt dette er jo fordi Thomas skal bli frisk, så tåler vi også det.
Mine tanker har dei to siste dagene vært hos nære slektninger som på så veldig tragisk vis mista en av dei nærmeste i ei meget tragisk ulykke i går, livet er skjørt, det vet vi alle, men å miste noen så ufattelig fort er forferdelig, en fallulykke, med sine 2 minste barn som dessverre fikk det med seg, er bare vondt. En pappa, kjæreste, sønn, bror og onkel ble så ufattelig brått revet bort, det er vanskelig å forstå, man faller i et stort svart hull, og sorgen er bunnløs. Tankene er i største grad hos guttene, som  var sammen med han da det hendte, en dobbel og veldig vanskelig sorg og fortvilelse som for alltid vil sette spor i deira sinn, men det er godt å vite at dei får hjelp og trøst. Det blir et savn som ikke kan erstattes, det blir mange tårevåte kinn, det er ikke rett, det er bare vondt og sorg i hjertet.
Jeg vil alltid minnes han som en fantastisk flott person, som hadde stor omsorg og neste kjærlighet for alle, en som sto på til tross for sine egne vansker, en som aldri gav opp, og som elsket sine barn veldig høyt. I går fikk himmelen en stor, flott og sterk stjerne, den skinner på dei som er igjen med bunnløs sorg og savn, Hvil i fred kjære Leif Ivar. 💓

 En heiskompis, som kjørte mye heis sammen med både små og store i går..

 Nydelig flott vær, sola skinner, men minus gradene er mange..

 Sykehusklovnene, fantastisk flotte, meget morsomme og til og med Thomas flirte godt, da dei var på besøk og headsettet ble dagens diskusjon....

 Fikk tilslutt satt en karakter, eller stjerne...

I morgen er det hjem, det blir godt å komme hjem til alle sammen.....over og ut fra bartebyen og plastikksenga!!!