Da er det vel på tide med en liten oppdatering her inne i denne bloggverden. Skulle så inderlig ønske at jeg hadde gode nyheter å dele med dere. Men her i Bakarvegen strever vi i samme leia. Byråkratene styrer med sitt, sitt sikkert og studerer bunken med søknader mens dei drikk kaffi og slarver med naboen. Ting tar i hvertfall innmari laaaang tid. Har kanskje noe med at søknaden/klagen no befinner seg på feil side av Ørskogfjellet også, (hehe) neida skal ikke si et vondt ord om Romsdalingene, kjenner mange kjekke folk på feil side av fjellet jeg. Men med opp mot 3 mnd behandlingstid kan man jammen begynne å lure på hva dei holder på med. Tror nok at Thomas er nesten ferdigbehandlet før jeg får en skikkelig avklaring på min økonomi. Men sånn er det bare, verdensmester i venting vi, så det går sikkert bra dette også. Men ja det tærer på humøret, og jeg har fundert på om jeg bare skal levere gutten over til kommunen og finne meg en jobb. Vet i hvertfall hva man får da, eller ikke får.....får vel bare beskjed om å være hjemme tenker jeg, da fra kommunen...
Thomas sliter med mer vondt i ryggen, og etter en tur til kreftavd forrige uke, da mest for behandling, så fikk han en liten prat med Gunnar. Gunnar kjente på ryggen og mente det må være muskulært. Så da får vi bare håpe det, også får vi vente på svar fra Wien. Muligens dei kan gi oss svar men mest sannsynlig så blir vi ventende til langt ut i Mars når neste MR skal takest. Den som lever får se og lever, ja det gjør vi jaggu meg hele gjengen.
Men i mine betrakninger av gutten synes jeg at balansen har blitt verre, men det trenger ikke å ha noen sammenheng med ryggen i det hele tatt. Akkurat det har nok mer med trening å gjøre, for der er han ingen verdensmester akkurat.
Vi må bare gi gutten tid, så er han på beina igjen, er i hvertfall det vi alle velger å tro, helt til det motsatte er bevist.
Vi har jo gjort endel siden sist, som en tur på Nav, nok et møte der. Vi har hatt oss en tur på Akademiet for å sjekke ut skoletilbud der og han har hatt mye fysio og mye data....og slik går no dagene i vår lille verden...
Og her har vi grunnen til latskapen lenge leve....
Men er no like blid fordi
Fineste Thea gullet, ble en liten tur på hospitalet for ho også. Er det ikke den ene så er det den andre. Ho har noe magestyr som vi kjenner godt igjen, så her sjekker vi no og ikke om 5 år. Venter atter på svar....ho var i hvertfall superflink, selv om veneflon er pyton....
Så da venter vi på nye svar på både det ene og det andre, mens verden går ett steg frem for hver dag. Og det gjør vi også sammen med resten av verden...mens vi venter så er det over og ut fra Roald
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar