onsdag 20. juli 2016

Ut i den store vide verden..

Ja så er sommer, sol og ferie over dei fleste av oss. Mange fristes av sol og varme ute i den store vide verden, og det skjønner jeg veldig godt!! For vi kan vel ikke skryte av å ha hatt det beste og fineste sommer været, ja bortsett fra i dag da..
Men siden situasjonen her i heimen sier gips, gips, gips og atter gips, så gjør det liksom ikke så mye med grått, grått og mye regnvær heller, i hvertfall ikke for Thomas sin del. Men no håper også han på sol, sol og atter sol, for det har kommet noe så spesielt og litt spennede for dei fleste ungdommer, nemmelig Pokemon Go, og der må man virkelig ut og vandre, noe som ikke er Thomas sin sterke side for øyeblikket, men alt går selv om rullestolen ikke akkurat er Thomas sin beste venn, men om man skal fange pokemon har han ikke noe valg, og jaggu meg bruker han muligheten så ofte han kan!!!
Thea, Lise Mari og Kristian har vært ute i den store vide verden i form av 1 uke i Tyrkia for Thea sin del, og 4 dager i London for dei to andre, og det var jo godt for dei å få muligheten til å komme seg litt bort, gjør alltid godt det.
MEN i dag tok også jeg og Thomas oss en tur ut i den store vide verden, vi kom oss bort for en dag, og det i strålende solskinn sammen med Lise Mari, Kristian, Thea, Frank, Elias, Ingrid, mamma og pappa hadde vi en fantastisk flott dag i mitt herlige barndomsrike, nemmelig Herddalen, der sol er sol, vann er vann, luft er luft og uten kjas og mas fra mobilen og internettet, uten innlagt vann og strøm, med utedo og vann fra en felles kran ute var vi i himmelriket og hadde en flott dag, sammen med geiter, hester og sauder som tuslet rundt oss. Med å tusle rundt på stølen, ved å ta "pensjonist" turen til bjørka, med å plaske i elven, lage demning og bli våt, og nyte dagen helt og totalt i en helt egen fred og ro som man alltid får ved å være der framme.Thomas tuslet rundt med "oluf" tøfler på gipsen, fikk sine bokser med karameller og var i strålende humør hele dagen, og det helt uten at han fikk fanget en eneste pokemon mens vi var der fremme.....ja hva han gjorde i bilen til og fra det er vel en annen sak....
Dette ble vår "ferie" for i år, vi får nyte dagene på hjemmefronten, snart er det tid for ny bytte av gips, heldigvis ser det ut til at gipsingen fungerer, og det er vi veldig glade for alle sammen, og det skal bli godt når denne perioden også er over!!
Sommerferien er halveis, og vi har fremdeles mange uker igjen med gips, sjukehusbesøk og alt som hører til. Thomas gir alt eller nesten alt, kunne ha vært flinkere med egentrening, forhåpentligvis kommer han på bedre tanker etterhvert, men det gjenstår å se....

Noen bilder kommer her:

 En tur på sjukehuset..
 Først ble det blå og rød...

 Så forsvant blå og rød, og ble erstattet med lilla og svart....

 Så for Thea til Tyrkia
 Ho mor mekket den sedvanlige sommer sylten....
 Lise Mari og Kristian synes JOJO kan være vakt ved slottet i England...
 Deretter forsvann den lilla og svarte, og ble erstattet med ROSA denne gang, ja men han er jo GUTT sa søstera, syntes det var litt gale med ROSA!!!

 Heldige ble oss som fikk invitasjon til VIP og kamp mellom AAFK og Rosenborg, som AAFK heldigvis IKKE tapte!!!!

 Så til mitt barndomsrike!! Men fergekø er ikke gøy!

 Norddal
 Vi måtte gjøre et kort stopp i bygda før vi dro frem til Herddalen!!


 Velkomst komite

 Demme bygging
 Joda...utedoen med eget skilt!!!


 Mat må vi ha!!!

 Stadig vekk noen innom for å si hei!!


 Stølen...

 Bææææææææ på deg...
 Ja det var ISkaldt, men klarte å ta bilde før beina måtte opp av elva!!!

 Mer demme bygging


 Enda flere gjester!!



 Mer kos.....
 Da var ferien fortalt i denne omgang, snart ny oppdatering med ny gips farge!!! og sikkert flere pokemon fanget!! Over og fra Roald i denne omgang!!!

onsdag 22. juni 2016

Sorg og glede, går hånd i hånd.

Sorg og glede går som kjent hånd i hånd. Vi er meget glade for at vi heldigvis fikk komme oss hjem på mandag, og at vi ser at ting går seg til med han som er mer eller mindre bundet til husets fire vegger denne sommeren. Men i dag fikk vi se at med god tid og litt hjelp og konsentrasjon så går det bra å komme seg ned trappen for en luftetur utenfor husets fire vegger. Så da virker plutselig ikke sommeren så veldig håpløs likevel. Vi kan tross alt finne på ting alle sammen og det er jo veldig bra for oss alle. Men tror nok ikke vi skal legge ut på noen skikkelig langtur heller da. Men vi får no bare inderlig håpe at dette vil fungere no da, at sener blir strekt nok, at føttene kommer i skikkelig stilling igjen slik at balanse og alt det andre vil komme seg skikkelig. Vet at det er det Thomas( og vi) håper og tror på. Også håper vi at med å bruke gips og masse tøying så vil han slippe å måtter operere også. Men vi vet jo aldri hva de hvitkledde har som plan da, men vi får vel vite den 4 juli når legen som beordret gips på 2 i stedet for bare 1 kommer hjem fra ferie har å si... Også venter vi på svar fra MRen som han tok for en uke siden, og med meldingen som jeg fikk vite i dag så er det nok spenning i det svaret også. For i dag fikk vi vite at himmelen har fått en ny engel, en engel som vi ble veldig glade i når vi var i USA. Lille vennen som smilte og lo hele tiden, som var en kløpper i å synge Let it go fra filmen Frost. En engel som gav så utrolig mye av seg selv til alle som var rundt henne, og det er trist å vite at ho ble bare 6 år...Dette stod på facebook siden hennes 17 juni:

 Heaven has a new angel. Lillian passed early this morning and has gone home to be with God. I just know she entered the gates of Heaven like she lived when she was here with us; full of energy, exuding joy and making friends. Lillian always had a smile on her face, spreading love and laughter wherever she went. Anyone who knew her was touched by her personality and has been changed for the better by knowing her. She fought a long and hard battle and is the epitome of strength to me. We love you sweet Lilly and will carry you in our hearts forever and ever.

Det er vondt og det er trist når kreft tar liv, spesielt når små barn og ungdommer ikke klarer å overleve det, da gjør det vondt langt inne i mammahjertet.

Mens jeg studerte siden til Lillian, kom jeg over noen bilder fra Protonsentert som ble tatt under en valentinesday feiring mens vi var der. Vil dele bildene med dere, dette er jo unge som vi ble kjent med og som vi hadde et godt forhold til, var kjekt å se og mimre litt over, selv om grunnen til at jeg fann dei ikke var god.


 Thomas (fra Canada)
 Dr. Danny (legen til Thomas)
Den alltid skjønne og gode Eve ( fra skottland)
 Linselusa Thea
 Engelen Lillian ( fra USA)
 Eve forteller noe spennende til Amy (sykepleier til Thomas, sittende) Kelsey lytter også (fra USA)
 Thea the tiger!!!
 Enten Paige eller Courtney (tvillinger som jeg ikke såg forskjell på, fra Wales)
 Miss Lillian
 Tyler, bror til Kelsey..Kelsey var pasient.
 Thea og Torstein,
Thea nok engang, fann maaaange bilder av ho....



 
 Laughs 4 Lillian sitt bilde.
                                                                    Hvil i fred Lillian, du er nok i himmelen for å finne nye venner, og din latter og fine smil vil alltid være med oss.... (bilde som også låg på hennes side...)     Med desse ord sier vi i dag over og ut fra Roald, Vigra!!!