Hverdagene er her igjen...

Da er påsken over for denne gang, og vi er atter i gang med hverdagen. Godt er no det. Vi hadde en fin påske der vi fikk gjort masse sammen som familie, samtidig så fikk vi også ladet batteriene litt slik at vi er klar for det som måtte komme dei neste dagene eller ukene. Thomas fikk seg en liten nedtur i løpet av påsken, men ikke verre enn at han klarte å være med på litt spilling med kompiser. Han startet siste del av påsken med noen blødninger i munnen som ikke ville stoppe, og akkurat det med blødninger er Thomas sin største skrekk og er det som gjør at han blir nedtrykt og litt mer redd. Men vi fikk stoppet det på et vis, men blodprøvene viste at han hadde veldig lave tall på blodplater og på blodprosent. Men takk og lov for at han da ennå har muligheten til å få påfyll, og med en pose "champagne" og en pose med "rød vin" kom han seg fort opp igjen og var helt superklar for litt festligheter og en luftetur. Men vi fann ut at det var best å ta det mer med ro resten av påsken, både for han og oss andre.
Dagen i dag startet med en tur på skolen, der jeg med god hjelp fra Kari fra palliativen, helsesøster og lærerene til 4 trinn fikk orientert og snakket med klassen til Thea om hvordan vi har det. Trodde det skulle bli mye mer tøffere enn det ble, men takket være åpne og fantastiske 10 åringer gikk det veldig bra. Er en flott gjeng som vi alle kan være stolte av. Og det gjør nok at Thea sin skole hverdag blir mye lettere nå.
Vi er også veldig glad og takknemmelige for alle som er med oss i bønner og tanker, er godt å vite at så mange tenker på oss og det vi nå må gjennom, og jeg er veldig glad for at jeg har ei flott foreldregruppe for fotballlaget som gjør at jeg slipper å tenke på hvordan løse ting når det gjelder fotballaget sine bortekamper akkurat no. Men ja jeg gleder meg veldig over at fotballsesongen nå er rett rundt hjørnet, er min lille timeout fra alt og betyr mye. Så det var godt å kunne gå på trening i dag og bare være trener for en liten gjeng med flotte unge fotballjenter.
Vi vet at dagene og ukene som kommer blir tøffe, men heldigvis er Thomas tøffere enn toget, og akkurat no er han veldig fornøyd med å være her, på rommet sitt med sitt nye skrivebord og tuske med sitt der...og det er vi veldig takknemmelige for.

 Vi måtte innom en lab på søndag, heldigvis stille og rolig der...

 Er uvant å stå på andre siden av veien og se bort på barneavdelingen....

 Men utsikten skal vi ikke klage på da..

Sjøl om det ikke er så veldig gøy å havne her er det fremdeles betryggende å vite at han ennå får hjelp som virker...
Så no er dagen snart på hell, snart nok en dag over, heldigvis har det vært en god dag, selv om Aafk ikke vant over Sogndal...over og ut fra Roald i denne omgang...