Litt om så mangt

I en verden som er hvit, svart eller kanskje litt grå, går vi her og venter. Vi vet egentlig ikke helt hva vi venter på, men venter gjør vi. Å gå rundt å vente er en tung belastning, man er sliten, man har tunge tanker og man venter på noe man egentlig ikke vet helt hva er. Vi øver hver dag på at ting ikke må planlegges så nøye, vi vet aldri hva som venter rundt neste sving. Slik har det nå vært en stund, vi vet jo at rent medisinsk er det ikke så mye vi kan gjøre, men likevel kan vi gjøre litt. Thomas har slitt med blødninger etter tanntrekkingen, vi var rådville og ikke helt hadde noen plan på det, men når vi ikke hadde det, hadde en tannkirug en liten plan, og den har fungert som bare det. Så no er vi ferdig med det, tror vi i hvertfall. En liten strips ble lagt på, og vips så sluttet det å blø, og siden mandag kveld har det heller ikke vært nødvendig med å bruke stripsen. Så noe kan vi ennå fikse på, og det er vi takknemmelig for.
Forrige helg var vi litt modige, vi planla en tur til Molde på lørdagen, for å besøke Silje og barna der. Men vi var nok litt overmodige for den turen måtte vi avlyse nettopp pga blødningene og den stripsen som ikke helt ville sitte på. Men siden vi ikke kom oss dit, kom Silje, Evin og Emma hit. Det ble da for oss en helt fantastisk dag, der vi alle hadde det helt supert. Thomas var i storform, tiltross for en litt søvnløs natt, men han pratet, fleipet og var i sitt ess, hele dagen. Det var godt for oss å være sammen.
 Etter alle våre turer til Trondheim har vi blitt kjent med mange fantastiske folk, dette er personer som betyr utrolig mye, selv om kontakten ikke er helt på alltid, er dei stadig i tankene, og siden vi vet at mange fremdeles er under behandling, og noen er ferdig behandlet så er jo tankene på om alt er bra der hos oss. Vi snakker mye om alle vi har blitt kjent med, men det er noen vi har bedre kontakt med enn andre, og slik vil det alltid være. Men ingen er glemt, og vi ber hver dag om at alle må bli bra igjen. Silje og Evin ble vi kjent med i Trondheim, Silje og Evin vil for alltid være i hjertene våre, og heldigvis så er det ikke så langt til Molde.
Denne uken har det vært møter med hele teamet rundt Thomas, litt trening, og en tur innom sjukehuset for påfyll av "rødvin" slik at helgen vil gå med en liten boost. Vi har også satt igang et lite prosjekt her i heimen, håper bare at vi får gjennonført det etter planen, men så var det den med å ikke planlegge for mye no da.... Thomas har flyttet ned i kjelleren, der har han egen inngang, noe som kan lette litt på om eller når tidspunktet kommer for at heimesjukepleiere må inn og ta en nattlig sjekk. Samtidig får han nok sove litt bedre der enn oppe. Men siden han da har flyttet ned, ønsker vi at Thea skal få litt større rom og overta rommet som Thomas hadde. Håpet er at Thea får bo seg til og Thomas får se hva vi har gjort, før han blir dårligere enn han er i dag. Så no må vi bare bruke dagene fremover på å få dette gjort.
Fotballen har begynt å rulle, så no gleder vi oss fotballkamper og mye fotball fremover. Håper Thomas orker å være med på noe i hvertfall. For det er nok ingen tvil på at han er sliten, han er lei og han sliter med forskjellige ting. Han har ikke mye vondt, men er slapp og sliten etter alt hva han har gjennomgått, og nå har han begynt å få endel væske i kroppen. Vi håper at han rekk målet sitt, for det er nok mest det han lever for, så mellom 9 til 18 mai er store dager for han...

 Sjukehuset, her stripses det for fulle mugger!!!

 Vi kosa oss med en liten Moa tur, mat og henting av Silje, Evin og Emma

 Fineste prinsesse Evin

 Dagens taco, en ny liten vri, men smakte godt gjorde den gitt....

 Litt mørke bilder, men nye rom for Thomas, her er det plass til besøk også..

Mens stillheten og natten senker seg her på Roald, er vi fremdeles veldig takknemmelige for alle som er med oss i vår kamp, vi er fremdeles veldig glade og takknemmelige for alle tanker, bønner og gode ord som kommer til oss i vår hverdag. TAKK til alle som er der for oss.
Over og ut fra Roald i denne omgang!!!