Påske på Roald

Da er påsken på Roald over for i år, det er 2.påskedag, huset har gått til ro, Thomas er ferdig fora for i dag og på tv skjemen ruller kveldsnytt med all sin elendighet og nyheter. Dagen er på hell, og sammen med ungdommene i huset har vi i kveld fått med oss dokumentaren En rose under snøen. En sterk dokumentar om rus og rusmisbruk, der hovedpersonen desverre ikke lenger er blandt oss, men faren har et brennende engasjement for å forebygge og hjelpe andre. Var godt for meg å se det ferdige produktet, da jeg har holdt til i samme bygg, og samme korridor som stiftelsen Cammila Tafjord, og dermed har jeg snakket mye med Frode. Vet hvordan han har slitt og hvor stort engasjement han har for å hjelpe andre. En sterk dokumentar som får tankene til å flyte, og man vet at man har et lite problem i forhold til hva rus gjør med en familie. Kjenner at for oss er det godt å vite at Thomas har muligheten til å bli frisk, han har hele livet foran seg og ikke minst han får all mulig oppfølging og hjelp fra helsevesenet, det er godt for oss å vite.
Påsken i år har vært stille og rolig, det har vært litt sånn gå etter foringstid, planlegge dagen ut fra når Thomas skulle bli koblet på og når neste er. I tillegg har Thea gått og hanglet litt med hoste og feber et par dager, som også har gjort at det har blitt veldig rolige dager på oss. Men noe har jo skjedd da, vi hadde besøk fra det store nesten utland, Bergen og Rådalen på onsdag, det var veldig godt å se og snakke med Frank, Ann Kristin, Elias og Ingrid. Thea var helt i hundre, for ho fikk leke med Elias og Ingrid.
Torsdagen var vi en tur på valderøya og besøkte farmor og farfar, noe som alltid er koselig, også fikk vi feiret litt Onkel Leif som fylte år også.
Fredagen hadde vi en kjempekoselig dag med besøk av Ingrid, Fredrik, Marita og Bjørn. Vi kosa oss med god mat og ikke minst med mye god prat og bare det å få se dei igjen etter 2 mnd gjorde godt for oss alle. Thea fikk kosa seg sammen med "Fredriken min" som ho kaller Fredrik, samt tulla med Bjørn, noe som er kjempestas. Og heldigvis er det ikke lenge til neste gang vi treffes.
Lørdagskvelden kom endelig mamma og pappa hjem fra sydens land, det var godt å få dei hjem igjen for det er ikke mye vi har sett til hverandre i år, og nå er jo jeg og Thomas på god vei opp til vårt andre hjem igjen også.....
Påsken har vært god, Thomas har hatt noen fine dager, med mye besøk av venner og familie, jeg har fått ladet batteriene og er vel nå nesten klar for det som måtte komme resten av denne uken. Har nok å gjøre før vi reiser igjen men det er heldigvis bare ting som jeg ønsker å gjøre og som jeg trenger å gjøre for min egen del. Er vel mange som har sagt at no må du roe ned bla fotballen Liv, men det da folk faktisk ikke vil eller kan skjønne er at fotballen er meg, den er en viktig del av meg som jeg ønsker å være med på, det er faktisk ikke noe tvang, men det er noe som jeg gjør for min egen del, noe som jeg trenger akkurat nå. Er godt å fokusere på andre ting enn bare sjukehus og sondemat. Selv om det kanskje ikke blir gjort like mye som før, er jeg der og jeg vil være der også...
Men jeg vet også at det vil bli noen tøffe tak fremover, og allerede denne uken får vi svar på en del....

 Påskepynten fann vi også....

 Høyt henger den, og viktig er den....

 Resultat av utfordringen og eksprimentet...

 Bakeglede mens vi ventet på Ingrid og co

 Ja til et fargerikt felleskap, fikk leke med litt farger i muffinsen...

 Kose tur ut før dritt været kom i dag

Da erklærer vi påsken for slutt, og det er godt det nå kommer hverdager igjen, og Onsdag er det ut på tur igjen.....Så da sier vi for denne gang: Over og ut fra Roald!!!