mandag 6. mars 2017

Et liv i bekymring....

Da er vi atter på plass i Trondheim, her blir vi denne uken med 5 daglige stikk i hodet som hovedingrediens. Thomas var litt småpjusk forrige uke, så den uken vi skulle ha litt normal hjemme uke ble bare mye sjukdom atter engang, men sånn er det i disse influensa tider. Så når ho mor bukker under og blir sånn halv/hel sjuk, så er det klart at også andre kan få det, selv om spriten var min beste venn, og alle andre også var flinke med den, så fann baseluskane også fram til rommet til Thomas og banket på...og med da det evige maset fra ho mor om FEBER så ble det en smule anspent, men gikk fort over da....og feberen den gikk tydeligvis til feil rom, heldigvis!!! Så uken hjemme ble mer rolig enn vi hadde tenkt, men gikk like fort fordi. Og det er jo bare sånn det blir i vår verden, man hører på gutten at han ikke er i form, man sjekker og sjekker om feberen kommer og ja man vet at en liten infeksjon kan være nok til at alt vipper i feil retning, og sånn er det, man lever egentlig i konstant bekymring for alt som kan skje, det er veldig slitsomt, men man klarer bare ikke å la vær heller. For en ting er bekymringene for Thomas, en annen ting er alle dei andre bekymringer man har i det daglige, og til tider blir det bare bekymringer og man blir ferdig og sliten av alt,og det er ikke noe godt. I vår verden og vår situasjon så blir ikke bekymringene bare borte, man bekymrer seg egentlig litt vel mye, men sånn er det, lev med det på den beste måten man kan, og vi har ikke noe valg akkurat no, bekymringene vil ikke forsvinne men HÅPET har vi. Og det gjelder ikke bare for Thomas, men også for alt det andre her i livet....
HÅP, tro og kjærlighet er det vi kjenner på masse når vi er her oppe, vi ser hvordan andre sliter med sitt, vi prater sammen om alt det kjipe, men vi prater mye om HÅP og tro også, og med den fantastiske gjengen som til daglig går her og deler våre bekymringer, våre håp og gir oss tro og ikke minst kjærlighet, dei er alle som en bare helt fantastiske, og vi vet alle som en at er det noe, så er her noen som er der for nettopp deg!!
Vi skal kjøre på denne uken, vi skal motivere for fremtiden og vi skal få gutten til å ta tak igjen. så får det heller bli noen burgere og annet tull underveis som premie....vi fortjener litt mens vi fortærer plastikken her oppe!!

 Siden vi skulle være borte, ble det søndagskos med vaffler.....
 Og her er det jaggu meg vinter.....og ikke minst bikkjekaldt...minusgradene florerer og jeg frys!!!Godt vi har med ULL!!

Gutten slapp bekymringen om å kunne bli sendt hjem fordi han snufset litt, vi er i gang, og freddan er ikke langt unna...
Over og ut fra oss på medusin 1, rom 20........

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar