Sorg. Livet. Håp

I dette innlegget vil jeg skrive om tre ord, sorg, livet og håp.
Det er tre vanskelige ord som berører oss hver dag, vi vil alle en gang bære med oss sorg i hjertet, der vi gang på gang vil oppleve at sorgen kommer frem igjen og igjen, den gir oss liksom ingen fred. Vi kan bære en sorg over noen av dei kjæreste som gikk bort, vi kan bære en sorg over en drøm som ble knust, og vi kan bære en sorg over livet som ikke ble slik vi trodde det skulle bli en gang. Også denne gang dro vi hjem fra Trondheim med sorg i hjertet, og det er like vondt hver gang, og det er ikke noe vi lærer å leve med, vi måtte atter engang knytte sorgen til et navn, til et barn som ikke er hos oss lenger og selv om det er noen man kun har kjent en liten stund, så gjør det like vondt og tankene er hos foreldre og søsken som sitter igjen med sorg i hjertet.
Vi velger livet, vi velger selv hvordan vi vil leve det, om og om igjen må vi ta livets valg, om og om igjen forandrer livet seg, ikke alltid slik vi ønsker det skal forandre seg, ikke alltid til det bedre, men valget er likevel enkelt, vi velger livet. Livet er vanskelig å leve, vi selv har mange krav og vi blir stilt overfor mange krav som vi må alle innfri, men livet er ikke bare vanskelig, livet er glede, og kjærlighet i hjertet, venner, familie og andre som er der for oss, og som vi bryr oss om. Venner beriker livet på samme måte som familie gjør, og vi fikk også tid, jeg og Thomas til å treffe to kjære venner for oss, i går, det var godt å treffes, selv om den ene sov, så var det godt å stryke hånden over den lille vakre hånden og vite at ho er her, og ikke minst få en god klem, ja ikke bare en men mange og uten så mange ord vite at den andre skjønner og forstår mine og våre tanker. Da er livet godt å leve. Takk!!!
Så lenge det er liv er det håp, er noe vi bruker mye. Og håp er for oss veldig viktig, det er håpet om at alt skal gå godt tilslutt som holder oss oppe i tunge stunder, det er håpet som bærer oss når vi skal se fremover mot en lysere og bedre tid, det er håpet som vokser i oss, det er håpet som går hånd i hånd med livet og håpet er det vakreste som finnes i vår verden i dag. Håpet om at Thomas skal vise verden at her er jeg, og jeg kan gjøre det jeg vil som er drivkraften til livet i dag. Samtidig som at håpet gir oss positivitet, kan vi også av og til ha et håp om at ting kan få gå fort når alt håp er ute, og ventetiden er der, og vi alle vet at det vonde skal komme. Håpet lever i oss, håpet er der for oss og vi for håpet. I midten har vi livet, med sorgen i ene hånden og håpet i den andre, vandrer fremover mot en tid vi ikke kan styre, men la oss for all del håpe at det er mot håpet livet velger å dra i....

Med dette takker jeg for i kveld, vi har det bra i det grå huset på Roald, vi har HÅPET....