Never Ever Give Up

Uansett hvem, hva eller hvor skjer det forandringer i livet, noen får små forandringer, mens andre får store forandringer, sånn er livet og vi alle takler godt dei forandringene vi får. I vårt liv har vi nå hatt små og store forandringer gjennom nesten 3 år, og hittil har vi jo taklet dei ganske godt. Det har vært mange nedturer, og noen få oppturer, men vi har tatt det meste på strak arm. Men vi liker veldig dårlig alle forandringer, vi liker å ha det trygt og godt slik det var før, men sånn er det ikke lenger. Med forandringer i økonomien, med forandringer i det å bli reknet som voksen og deretter bli behandlet slik. Men vi har jo også vært heldige som nå kan være litt barn igjen, her på Barn 4, her tryggheten finnes, her vi får svar uansett hva, og her hvor det er lite forandringer. Det er vi takknemmelige og glade for. Nå har vi vært her siden mandag og vi er nå halveis i uken, vi har gjort mye allerede men ennå gjenstår en god del. Det er mer behandling, mer fysio og mye morro nede på skolestua, samt at nevropsykologen vil ta en prat. Men den viktigste biten utenom behandlingen denne uken har vi allerede gjennomført. Den beryktet og alltid vanskelige MRen, der knuten i magen stadig vokser fordi vi da kan få forandringer igjen. Hittil har vi sluppet unna siden tilbakefallet var et faktum, og kanskje slipper vi med skrekken denne gangen, men denne gangen fikk vi ikke svaret med engang, denne gangen måtte vi spør etter svar, og denne gangen var det en liten forandring, så denne gangen er dessverre ikke MRen ren og pen. Vår gode doktor klarer ikke å finne godt svar på hva den lille forandringen er, ei heller røntgenlegen kan fortelle om hva den lille forandringen nederst i rygg virvelen er, vi skal ikke ta sorgene på forskudd var beskjeden vi fikk, vi skal ta ny mr i uke 1 så vi satser på at 2018 blir et godt år, sa doktoren....MEN selvfølgelig blir vi bekymret og redd, sjøl sindigheta sjøl (Thomas) innrømmer at han er bekymret, og nei vi trenger ikke den forandringen akkurat nå. Men vi er allerede både dobbel og trippel verdensmestere i venting, så vi skal legge denne langt bak i bakhodet og vente til uke 1, vi skal ha ei god jul, vi skal kose oss og vi skal være sammen med dei som betyr mest for oss. Vi takler det siden vi må, men vi skal ikke la det få lov å ødelegge jula heller. Og vi skal ikke ta sorgene på forskudd.
NEVER EVER GIVE UP, har vært vårt motto i denne tiden, og det er sånn det er nå også!!!!
Og det gjelder for både kampen om byråkratiet og ikke minst for Thomas!!! NEGU 💖

 Her har julen begynt å ta form, snart hjem for å gjøre det samme....

Vil fremdeles takke og bukke for bidrag vi har fått på spleis.no/project/23132 veldig takknemmelig og glad for det.
Over og ut fra plastikken på barn 4, ute i gangen, innelåst på rom 02...