Ja jeg fortsetter å hylle alle som har støttet oss økonomisk i vår tøffe tid som vi nå må igjennom. Responsen har og er enorm, og jeg er utrolig glad og takknemmelig. Vi venter fremdeles på svar, men vi har heldigvis folk rundt oss som også lovet å ringe for å høre om det var noe svar, så er vi heldige får vi svar før vi reiser, selv om jeg tviler, og ja jeg er overbevist om at vi dessverre må gjennom fylket for å bli hørt i denne saken, så at det fremdeles vil gå uker, ja kanskje måneder er jeg dessverre overbevist om, derfor er jeg enda mer takknemmelig over alle som støtter oss økonomisk, for ikke bare er jula redda, men også en tid inn i det nye året er reddet for oss. Det er så godt å kjenne på den følelsen at vi har personer i livet vårt som faktisk bryr seg om oss, og bryr seg om hva vi holder på med. Dagen i dag var intet unntak, med Ina på besøk fikk vi pratet om mye som vi tenker på, mye som ho lurte på og litt om hva vi kan gjøre videre, var en god følelse å merke at vi ble både lyttet til og ikke minst at en lokalpolitiker i Giske kommune faktisk ville komme for å ta en prat med oss. Eneste som ikke var så bra var at Thomas hadde et lite fall uhell, men samtidig så fikk ho se hva vår hverdag er, for det er ikke første gang, og det blir nok dessverre ikke siste gang. Så får vi bare inderlig håpe at vi er rundt han om eller når det skjer neste gang. Men vi ble jo selvfølgelig litt skremt alle sammen da.....og Thomas fikk vondt i et kne. Som vi håper er noenlunde bra igjen i morga, så vi slipper å springe inn på sjukehuset. Vi var der jo på mandag og heldigvis har verdiene gått litt opp så vi trenger ikke å bekymre oss så veldig over dei. Selv om vi likevel gjør det, det ligg jo bestandig i bakhodet, men vi må også bare "glemme" det litt, rett og slett for å få hverdagen til å gå. TIRSDAG i neste uke blir en ny nervepirrende dag, da er det MR, og da er knuten i magen på plass igjen, livredd for at ettter nedtrapping på medisiner og behandling skal slå negativt ut. Men vi har det eneste som holder oss oppe, nemlig HÅPET og det kan ingen ta fra oss, så håpet er jo selvfølgelig at alt fremdeles er bra. Og at vi da dermed kan fortsette på den veien som nå er lagt og ligg foran oss. En annen gledelig ting er at det ser ut til at pleiepengeordningen vil få igjen sine 100% dekning gjennom hele perioden dei små vennene våre vil trenge hjelp og støtte fra sine foreldre. Det gleder mitt hjerte, så vet jeg i hvertfall at mange slipper å få flere bekymringer enn dei allerede har.
No nærmer det seg helg, ei helg med avslapping og kos, før vi mandag atter finner flyet som skal frakte oss til trønderbygda og en ny 5 dagers der...men mye skjer før den tid, det skal bakes litt, vaskes litt og ikke minst pakkes litt, også må AAFK bare berge kvalikplassen, klarer ikke å se noe annet enn at det bare må gå....
Det er veldig sant det...
Dette er noe vi alle bør ta til oss, med hilsen Christpher Robin...
Og med det siste fra Ole Brumm for i dag, vil jeg bare si at det er akkurat slik jeg føler det akkurat nå. Takknemmelig og rørt over alle som støtter oss, og spleisen (spleis.no/23132 ) til min kjære venninne Ingrid, så vær så snill og del bloggen slik at jeg på den måten kan si TUSEN TAKK 💖
Over og ut fra Roald i denne omgang!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar