Mamma`s bekymring

En mamma ler med oss,
tørker våre tårer,
gjengir vår kjærlighet,
føler vår frykt.

Hun lever seg inn i våre gleder og bekymringer
og hun deler alle våre håp og drømmer.

💖

En mamma er nødt til å være laget av stål,
for å kunne tåle utfordringene som venter
hennes barn.

Å være mamma er mye. Å være mamma betyr mye glede og kjærlighet, men det største loddet en mamma har er å ha alle sine bekymringer for sine barn. Fra barnet blir født kommer bekymringene. Og dei varer livet ut. Selv om barnet er voksen er bekymringene der, uansett, for sånn er mamma livet.
Jeg bekymrer meg for mine barn, akkurat slik en annen mamma gjør det.
Ja jeg er bekymret og redd for Thomas, men minst like mye bekymret for Lise Mari og Thea, for i vår situasjon er det ikke bare Thomas som har det vondt, men like mye dei to andre. Lise Mari er mer voksen og reflektert, men Thea er barnet som ikke alltid forstår, men mamma hjertet bekymrer seg likefullt for begge to. Og nå er det nok bekymringen for jentene som er størst, for det er jentene som vil bære den største byrden og ha det mest vondt den dagen Thomas ikke lenger er hos oss.
Og den dagen er nok nærmere enn hva vi tror, etter en knall tøff uke med innleggelse og med tapping av 10,3 liter væske har Thomas nå noen tøffe dager. Og kanskje det ble for tøft for Thomas med all den tappingen for Thomas opplever nå det han fryktet mest når han fikk "dommen", og ikke minst når han måtte ta det tøffe steget med å begynne med smertepumpe. Thomas har den siste tiden rast ned i vekt, det er forventet, men ja det er vondt å se på at kroppen nå sakte men sikkert svinner hen. Thomas har også mistet mye etter siste tappingen, og han virker bare sløv og trett, ja vi ser en betydelig svekket gutt, men vi ser også en betydelig mer "ruset" gutt, men heldigvis er det ikke bare oss som ser, vi har mange med oss som ser, og nå får han mindre i smertepumpen, men likevel, om det er det som skal til for at han "våkner" igjen eller om det vi nå ser er begynnelsen på slutten er ikke godt å vite, for det vet bare han og vår herre.
Det kommer mye rart fra Thomas nå, og mye av det gjør at vi kan ikke annet enn å le men det er en sår latter, det er vondt, det er ikke Thomas men morfinen som snakker. men det gjør godt å trekke på smilebåndet også.
En kanne kaffi, noe mat i livet, godt selskap og en som sier mye rart, ja da går nok denne natten snart over til en ny dag, med en bekymring eller to mindre håper vi på, for håpet er det ingen som kan ta fra oss. HÅPET om en ny dag sammen med Thomas.

 Thomas der han bruker å være når han er innlagt, opptatt med tv og mobil, la verden suse forbi mens han tar alt med ro i senga.

 Det er godt det alltid er en natt mellom dagene, men denne natten blir nok av det våkne slaget.
Over og ut fra Roald....