Uvirkelig og sorgfull uke

Da er denne uvirkelige, tøffe, brutale og sorgfulle uken på hell. Det har vært en uke med mange følelser, alt fra en uvirkelighet til en lettelse har vi vel alle vært innom. Vi har vel nesten ikke rukket å kjenne på et stort savn ennå, men at vi merker at det er tomt og stille i huset merker vi veldig godt. Er ingen heis som pip, ingen helsepersonell som går inn og ut ei heller noen facetime fra kjelleren. Ja det er uvirkelig å rart, men samtidig vet vi jo at den Thomas som var hos oss siste dagene ikke var helt vår Thomas heller. Vi har en liten fattig trøst i at nå har han fått fred og er fri fra alle smerter.
Onsdag hadde vi en båreandakt som gav oss en stille ro, en ro som var god å få, samtidig fikk vi også sett vår fantastiske fine gutt en siste gang. En stemningsfull men også sorgfull samling der mange tok del i sorgen med oss. Det var godt å være sammen med mange som også betydde mye for Thomas.
Fredag var det begravelse, nok en tung og vanskelig dag der vi måtte få lov til å kjenne på alle følelsene som vi kjenner. Ja jeg klarte å holde minnetalen for Thomas, og det er jeg veldig glad for at jeg klarte.
Vi er alle så takknemmelig for alle som kom i begravelsen, mange som er med oss i sorgen, og for oss betyr det så utrolig mye. Skulle så gjerne ha takket hver enkelt med en svær bamseklem, men siden jeg ikke rakk over alle, sendes bamseklemmen til hver og en av dere her. Thomas fikk en fantastisk fin begravelse, er overveldet over alle som kom med en blomsterhilsen, er overveldet over alle som kom og var der sammen med oss, er også overveldet over all hjelp vi fikk under minnestunden på bedehuset. En minnestund som vi egentlig ikke hadde planer om, men som jeg nå ser var viktig å ha for oss alle. Tusen takk for all hjelp til dere alle som var der, med både baking, dekking, pynting og servering. TUSEN TAKK.
Ja det er tomt i huset, men vi skal nå finne en ny hverdag uten Thomas. Thomas hadde lagt sine planer for hvordan vi skulle gjøre dette, han hadde gode tanker om hva spesielt jeg skulle gjøre videre etter at han vart borte. Thomas var en fantastisk gutt, som brydde seg om familien sin på alle måter og han ville at vi skulle ha det godt selv om han nå er borte. Men det er ikke lett, men vi skal nok finne en ny hverdag, finne nye ting å gjøre, fylle dagene med andre ting enn sjukdom.
Men likevel. det er rart, og ja jeg måtte ta det i meg i dag, da jeg fann ut at mitt og Thomas sitt lag i England hadde tapt, da var det fælt å ikke diskutere dette med han, men sånn er det og sånn vil det nok bli en stund fremover.
Thomas ville ikke at jeg skulle slutte med bloggen, men for meg er det mest naturlig at denne bloggen nå snart tar slutt, jeg lover dere 1 innlegg til, sånn ca rundt bursdagen til Thomas i september, men da er det nok slutt, bare sånn at dere vet det også.
No er det natt i heimen, en ny uke banker på, og det er starten på høsten også, med skolestart for Thea.

 Noen bilder fra begravelsen...

 Thea, Ingrid og Elias utførte en flott jobb med å dele ut sanghefte..

 Vi er heldige som har mange flinke bakere rundt oss, ekte sunnmørsk kakebord.

Med dette sier jeg over og ut fra Roald, en nest siste gang....