Kjenner på den følelsen av at alt fortiden er mer negativt enn positivt. Thomas går fremdeles ned i vekt, han er mye mer tankefull og humørsyk enn tidligere, og ho mor er vel mer ei masekjerring enn mor fortiden. Men vi prøver å finne dei positive tankene, vi leter etter dei positive ordene og vi prøver å gjøre alle dei positive tingene som gjør at hverdagen likevel går opp. Og den siste tiden har vi faktisk fått gjort endel positive ting også. Thomas hadde bestemt seg for at han skulle på fotballkamp igjen, denne gangen inne på Colorline, for å se AAFK banke Bodø Glimt. 45 min før kamp, kom vi oss avgårde, uten å vite om vi fikk billetter, uten å vite om vi rakk frem før dei stengte bilettluken, men jaggu meg gikk det bra, og vi fikk sett en flott kamp, der AAFK tilslutt dro i land en flott seier og Thomas var like blid og fornøyd som han egentlig bruker å være. Da fikk vi oss en god opplevelse, som varte til mandagen og en ny runde med blodprøver, samt en ny runde på vekta....den viste nok engang nedgang, så da besluttet vi at han skulle få en annen type mat som gir mer energi og mer kalorier i en allerede sliten kropp, og ikke minst en kropp uten kondis. Så da får vi håpe vekta har snudd når vi atter skal inn på sjukehuset på mandag, for nå fortjener han at ting begynner å snu, også på den fronten. Slik blodprøvene har gjort, ikke lenger isolert, og ikke lenger så blodfattig som han var, heldigvis nok en positiv ting vi kan ta med oss, frem til neste kur. Samtidig så kommer det litt mer gass i magen, han har mer vondt, og vi må bruke mer movikol for å holde styr på det. Så da får vi håpe "maten" har den effekten som vi håper på, for Thomas trenger å gå opp, for han trenger mye mer energi til å kunne være med på ting som han virkelig har lyst til å gjøre. Samtidig er det så lett å bare sulle seg inn i negative tanker, se svart på alt, og da gjerne så svart på ting at man ikke vet hvordan man skal få ting til å snu, men vi skal nok klare det, vi er no inne i en fase der vi faktisk har mye å glede oss til, vi reiser til Averøya en tur for å være med i konfirmasjon, det nærmer seg første hjemmekamp for a-laget, og det nærmer seg 17.mai, som også da byr på endel utfordringer, i en tett pakket hall, med mye host og hark, men vi skal også i år være med på det som skjer der. Mye positivt og godt i vente, så da rekner vi med at også været snart kan være på vår side med mer varme og fint ute ver, så får vi samlet litt energi og får bruke tiden mer ute. Våren må no vel bringe litt positivitet vel...vi skal snu det negative til det positive og vi starter NÅ!!! Vi får heller glede oss over det vi kan gjøre og ikke gremme oss over det vi ikke kan gjøre. For selv om det er tøft no, vet vi at tøffere tider vil komme, og vi vet at 2015 inneholder stråling (heldigvis ferdig) og mange flere cellegift kurer. Så vi vet hva vi skal gjøre i 2015 ja. Og sånn er det bare med den saken!!!
Fant dette inne på ei gruppe på face, traff meg veldig godt!!:
Så noen bilder fra siste uke:
Toppers på kamp
Fikk nyte en kopp kaffi ute i hagen, satser på mange flere...
Ho mor fikk med seg morgensamlingen til dei flotte og superflinke 1.klassingene, det var vitamininnsprøyting deluxe...
Og dei søte små nøstene vår blir bare skjønnere og skjønnere
Og dagen i dag fikk vi være med å feire vår kjære kristian som fyller hele 19 år i dag, det var en kjekk ettermiddag med mye god prat og veldig hyggelig selskap. Og ikke minst mye godt på tallerkenen :-)
No banker snart ei ny uke på døren, men før den kommer tar ho mor og Thea seg en tur og spiller litt ball i morgen. det skal bli kjekt, selv om den godeste Thea har advart meg og sagt at ho kommer til å slippe inn mål...jaja bare å belage seg på noen baklengs da, uansett så blir det veldig kjekt og en god avslutning på ei ellers tung uke.
Og enn så lenge sier vi over og ut fra Roald.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar