I dagens samfunn handler livet stortsett om jakten på det perfekte liv. Det handler om å stille knallharde krav til seg selv og også gjerne til resten av verden også. Helt fra ungene begynner i barnehagen kommer kravene, er dei ikke som beskrevet i boken til helsesøster bare må det være noe feil. Det er ikke lett å være barn, ei heller gammel i dette samfunnet vi nå lever i, men vi har ikke valg, og vi bare må holde oss friske, for blir man syk, enten det er kroppslig eller psykisk så er man ille ute. Det virker nesten som om man ikke har lov å være sjuk lenger....og om uhellet først er ute, så må man jaggu meg være så frisk at man klarer å lete frem i behandlingmetoder og ikke minst i ei papirmølle selv, sikkert nok fordi man da blir så mye friskere....Og om man blir sjuk, ja da lønner det seg å bli det som barn, da slipper man å vente på tur, vente i mange mnd på ting som skulle ha vært gjort helst i går, for å bli fort frisk. Jeg har ofte priset meg lykkelig over at når Thomas først skulle bli så alvorlig sjuk, så er jeg sjeleglad for at det skjedde før han ble 18 og dermed myndig, og ja da også reknet som voksen. Alt er tilrettelagt nå for at min gutt skal få lov til å bli frisk, men uansett kravene er der også for han, og det er nok ikke alltid han klarer å innfri dei kravene, men da tenker jeg som så...å så...han har livet foran seg, det kommer nok krav som bare må gjennomføres her i livet.
I dei siste ukene som har gått siden vi kom hjem fra Trondheim har det skjedd mye gledelig, men også noen tilbakesteg som sikkert nok ikke er så rart med tanke på at kroppen er i ferd med å få nok, derfor har det vært veldig mye lave blodverdier, mye sjukehus og blodprøver, så også i dag, og i dag som på mandag måtte det til med litt påfyll....i dag av blod, eller som vi sier 2 glass rødvin....men selv om alt er tilrettelagt så er vi fremdeles VERDENSMESTERE i VENTING.....i dag ventet vi i HELE 3 timer på at blodet kom på plass og han fikk sine doser, så av 7,5 timer i dag på sjukehuset, ventet vi i 4,5 av dei, ja man blir sliten, trøtt og møkka lei av all den ventingen, men sånn er det bare både i livet og i systemet rundt det å være sjuk. Men vi overlever, selv om vi brummer litt når ting går litt treigt.
Det som er det mest gledelige som har skjedd dei siste ukene er at gutten SPIS opp til 4 måltider selv med mat som han selv synes er godt, og som faktisk smaker mat!!! Så vi er nå nede i 2 sonde måltider pr dag, og snart, veldig snart håper gutten at han bare kan nappe ut hele knappen og legge den i en skuff som et minne som kan fortelle han at han må spise selv!!! Vi håper jo også at vekten vil snu seg oppover og at han sakte men sikkert kommer seg opp i vekt, så ja der er det et for Thomas et knallhardt krav som han bare må innfri om han skal klare seg her i livet...
Livet er hardt, enten vi vil eller ei, men vi lever og kanskje må man senke kravene for virkelig å kunne leve LIVET!!!
Jeg og Torstein hadde en flott tur til Tønsberg forrige helg...
Flotte høst frager...
Mens vi venter på at verdier skal stige, så nyter vi tiden vi har sammen, og vi prøver å senke kravene til oss selv, er ikke sikkert livet blir så mye bedre om vi ikke har tid til hverandre!! God Helg!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar