Endelig....

Da var endelig dagen kommet og Thomas er no igang med sin 1 år laaaaange behandling. Dagen i dag var litt surrealistisk, vi trodde jo at dette var slutt, at vi skulle være av dei 60-70 % som slapp tilbakefall, men neida ikke vi, sånn flaks skal vel ikke vi ha.
Men vi hopper i det, må holde tunga beint i munnen, for dette blir et pille puslespill som vi må klare å holde styr på. For mye av behandlingen går i tabeletter, og det er da snakk om 3 cellegift tabeletter hver dag, men så er det jo bare det at det blir jo flere, for noen skal hindre det og andre skal hindre noe annet, så ja det blir ca 10 for dag, mulig det blir flere også, vi har ikke fått plukk listen enda...Men vi skal nok få det til, med hodet på rett plass og samarbeidsvilje fra gutten sjøl vil vi nok klare det. Men i tillegg til alle pillene skal han ha imunterapi hver 14. dag og det er intravenøs behandling og en cellegiftkur på 5 dager hver 4 uke, som blir satt i hodet, så ja det blir mye Trondheim, og ikke minst mye blodprøver og sånne ting hjemme..men men.....det går nok bra det også.
Både Thea og Thomas har vært på skolen både i går og i dag, det var nok kjekt for gutten å ta tak i litt andre ting enn bare senga også. Thea koser seg med egen lærer og ho får gjort veldig mye godt arbeid, og det er jo helt toppers. Er veldig greit å ha det slik her oppe, for da kan vi ta ho med oftere, selv om det nok blir lange og kjedelige dager også.
No ser vi fram til søndag og kurslutt for denne gang, håpet er jo at vi kan få oss ei uke hjemme, men det kommer jo helt an på formen til gutten, han ble veldig trøtt og sløv etter alle tabelettene i dag, så vi får bare se hva som skjer, men håpet er jo der da....også håper vi på en flott og mild høst, har vel allerede begynt å grue meg til vinteren......frys jo i hel her oppe da...men den tid den sorg...
No skal vi ha noen informative og greie dager til her oppe før vi forhåpentligvis reiser hjem en tur.

 En liten luftetur til butikken gjorde godt for oss alle.

 Da er behandlingen igang, og nei det gjorde ikke vondt med nålen i hodet....

 Thea finner på dei merkligste ting av og til...

Så tusler dagen stille mot natt, vi er utslitt av å ikke gjøre noe annet enn å sitte på rompa, men vi lever og har det bra, no sovner vi vel snart, så OVER og ut fra Klæbuveien i dag...