Den tiden igjen....

Mandager kommer alltid litt for tidlig, og dagen i dag var intet unntak. Thomas trøtt som fy, fikk han opp 10 min før vi måtte dra, mor sur og stressa, og da hjelper det fint lite at en av kattene hadde vært "flinke" i løpet av natten og fraktet en død rotte opp på trappa...satte kaffien i halsen gitt, og gav fra meg et lite hyl, men vi kom oss no med flyet som sørget for at vi da kom oss vel opp til Trondheim igjen. og denne gang er det den tiden igjen, da magen knyter seg, man blir livredd og vil egentelig ikke la det skje, men det må vi og ny MR må takest og dagen er i morgen, men ikke før sent på ettermiddagen, så da vil vi nok ikke få svar før onsdagen. Måtte den vise at alt er bare gullegodt og at kreftcellene holder seg langt borte, helst for godt. Kjenne at desse MR timen er tunge og litt vanskelige, men vi får trøste oss med at siden januar har dei vært fine og at alle prøvene som blir tatt fra spinalvæsken også er veldig fine. Thomas har også "bare" 14 stikk i hodet igjen, da har det gått ett år, da skal han være ferdig og da for godt håper vi. Både vi og Thomas merker kjøret, merker at Thomas er mye sliten, mer trøtt og balansen og styrken i beina er da også deretter. En tung tid ja, men vi skal komme oss gjennom det på best mulig måte. Denne uken må også søknader ferdig skrives og sendes, no må vi vite hva som venter oss om 6 dager......Så litt må vi nå foreta oss denne uken også. Og ikke minst må vi få orden på magen til Thomas, for den er fortiden ikke i golune nei. Jeg er heldig som kan stikke av og gå på besøk til Nr 13, kjenne på at det er godt å snakke med Margrethe om alt og ingenting mens Lena stakkar krøller seg sammen på sofaen og ikke orker stort, men snart ja veldig snart vil ho også orke. Er bare noen kvitfrakker som må skjønne noe først, og det tar tid, dessverre for ho.
No kjenner vi på at plastikken skal bli god å krølle seg sammen på, la tankene kvile og sove litt snart. Har vært en lang dag som snart er ved veis ende, og det skal bli godt med litt mer søvn enn det ble i natt....

 Ikke engang på skolen får vi valg fri....flott laget av ungene..

 Blodprøver må vi ta, men heldigvis ble dei ikke tatt av røverene og han slapp også å fylle det store som sto i en krok...

Trøttesen himself!!!

No krøller vi oss sammen, lar tankene kretse om andre ting, kjenne at knuten tar en lite pause og natta er nær. Over og ut fra rom 13, er blitt vårt rom det tror jeg.