En siste gang

Sitter her  i dag med mange følelser som rører seg både i hjertet og i hodet. Dagen i dag er rar, vemodig, trist men også god på mange måter. Thomas skulle i dag ha fylt 19 år, vi skulle ha feiret med sunnmørsk kakebord, med gaver, smil og latter. I stedet ble det en tur på gravstedet for å gjøre det fint der på Thomas sin dag. Vi feiret litt her hjemme etterpå med kaker og kaffi, men dagen har vært rar, det har vært dagen for mange og gode minner samtidig så er savnet stort akkurat i dag. Og en merkedag uten Thomas er snart over, den første i rekken av mange sånne dager.
Det er også en vemodig stund for meg, når jeg nå skriver det siste innlegget på denne bloggen. Den vil ikke bli borte, vil nok ligge på nettet men likevel er det i dag naturlig for meg å avslutte denne epoken. Men før jeg avslutter vil jeg nå skrive litt om dei siste ukene som har vært.
Vi alle merker sorgen og savnet av Thomas sterkt, men vi alle har forskjellige måter å reagere på. Noen dager har vært gode og lette, mens andre dager er sånn der man har mest lyst til å dra dynen over hodet og bare glemme hele dagen. Savnet har satt seg som en stor klo i hjertet, alt er så stille, ingen kommentarer fra andre siden av stuebordet, ingen heis som plutselig begynner å gå, som da viste oss at no var Thomas på vei opp på stuen. Ingen Thomas som sier natta eller god morgen. Ikke en kommentar på "ka du tror" som ble Thomas sitt standar svar på det meste. Det er tøft, det er vondt men vi vet at Thomas kjempet mye mer enn vi forsto, rett og slett fordi han ville gi oss mer tid sammen med han. For han var sliten, han var lei og han hadde mer vondt enn hva han sa. Thomas ønsket så sterkt å gi alt, alt for at vi skulle kunne se tilbake og vite at vi fikk en ekstra dag eller en ekstra uke sammen med han. Vi tenker gode tanker, vi drar frem gode minner hver dag, vi gir ikke slipp på Thomas, han er med oss i alt vi gjør. Ukene har gått siden Thomas måtte gi slipp på livet, vi har sakte men sikkert funnet en ny hverdag, vi leter litt, famler litt ennå men vi er på vei, vi er på vei til å finne en mening med dagene uten Thomas. Tiden jobber med oss og tiden vil gjøre savnet og sorgen mindre sår og vond, men i hjertet vårt lever Thomas for alltid. Det har vært tøft å gå på fotballkamp uten Thomas, det har vært tøft å plutselig huske at han er jo ikke her, så jeg kan jo ikke diskutere akkurat den kampen med han. Men det har også vært godt å være med på kamper igjen, godt å kunne gi litt mer av seg selv og la tankene flyte på noe annet en stakket stund.
Har så smått begynt å tenke på en fremtid, en fremtid der jeg skal gjøre ting som betyr noe for meg, finne en jobb der jeg kan bry meg om andre, men jeg vet jo ikke ennå hva det skal gå i, hva det skal være, vet bare at jeg snart må begynne å lete og finne noe. Thomas gav beskjed om at jeg ikke måtte slutte å skrive, ikke avslutte bloggen, så at jeg nå gjør det er mot hans vilje, sårt ja, men naturlig ja...så får jeg se om jeg begynner på en ny blogg, men må tenke ut hva den skal inneholde, for å skrive om hva man har til middag er ikke noe for meg. Jeg ønsker nok å formidle noe mer, men det skal være innhold og fornuft i det også. Føler at jeg har mye å få frem ennå, kanskje vil det hjelpe noen, kanskje ikke hjelpe andre enn meg selv...men en ting er sikkert, det blir ikke i dag. No er det snart på tide å dra dyna over hodet og finne ro i natten, men det blir nok ikke enkelt i natt, er nok bare en sånn natt der tankene kommer til å spinne i vei...
Det har vært en fin tid med alle dere som har lest om vår reise, det har vært meningsfylt å kunne dele med dere alt vi har vært gjennom, men nå er det naturlig å avslutte og jeg vil avslutte med dette sitatet av Ole Brum
 " Hvordan staver man kjærlighet ? spurte Nasse Nøff. Man staver ikke kjærlighet , man føler den sa Ole Brum" 
For det har vært mye kjærlighet og mye støtte fra dere som har fulgt oss. TAKK til alle sammen for at dere har vært og er her for oss. TAKK.

For aller siste gang...Over og ut fra Roald

THE END

Uvirkelig og sorgfull uke

Da er denne uvirkelige, tøffe, brutale og sorgfulle uken på hell. Det har vært en uke med mange følelser, alt fra en uvirkelighet til en lettelse har vi vel alle vært innom. Vi har vel nesten ikke rukket å kjenne på et stort savn ennå, men at vi merker at det er tomt og stille i huset merker vi veldig godt. Er ingen heis som pip, ingen helsepersonell som går inn og ut ei heller noen facetime fra kjelleren. Ja det er uvirkelig å rart, men samtidig vet vi jo at den Thomas som var hos oss siste dagene ikke var helt vår Thomas heller. Vi har en liten fattig trøst i at nå har han fått fred og er fri fra alle smerter.
Onsdag hadde vi en båreandakt som gav oss en stille ro, en ro som var god å få, samtidig fikk vi også sett vår fantastiske fine gutt en siste gang. En stemningsfull men også sorgfull samling der mange tok del i sorgen med oss. Det var godt å være sammen med mange som også betydde mye for Thomas.
Fredag var det begravelse, nok en tung og vanskelig dag der vi måtte få lov til å kjenne på alle følelsene som vi kjenner. Ja jeg klarte å holde minnetalen for Thomas, og det er jeg veldig glad for at jeg klarte.
Vi er alle så takknemmelig for alle som kom i begravelsen, mange som er med oss i sorgen, og for oss betyr det så utrolig mye. Skulle så gjerne ha takket hver enkelt med en svær bamseklem, men siden jeg ikke rakk over alle, sendes bamseklemmen til hver og en av dere her. Thomas fikk en fantastisk fin begravelse, er overveldet over alle som kom med en blomsterhilsen, er overveldet over alle som kom og var der sammen med oss, er også overveldet over all hjelp vi fikk under minnestunden på bedehuset. En minnestund som vi egentlig ikke hadde planer om, men som jeg nå ser var viktig å ha for oss alle. Tusen takk for all hjelp til dere alle som var der, med både baking, dekking, pynting og servering. TUSEN TAKK.
Ja det er tomt i huset, men vi skal nå finne en ny hverdag uten Thomas. Thomas hadde lagt sine planer for hvordan vi skulle gjøre dette, han hadde gode tanker om hva spesielt jeg skulle gjøre videre etter at han vart borte. Thomas var en fantastisk gutt, som brydde seg om familien sin på alle måter og han ville at vi skulle ha det godt selv om han nå er borte. Men det er ikke lett, men vi skal nok finne en ny hverdag, finne nye ting å gjøre, fylle dagene med andre ting enn sjukdom.
Men likevel. det er rart, og ja jeg måtte ta det i meg i dag, da jeg fann ut at mitt og Thomas sitt lag i England hadde tapt, da var det fælt å ikke diskutere dette med han, men sånn er det og sånn vil det nok bli en stund fremover.
Thomas ville ikke at jeg skulle slutte med bloggen, men for meg er det mest naturlig at denne bloggen nå snart tar slutt, jeg lover dere 1 innlegg til, sånn ca rundt bursdagen til Thomas i september, men da er det nok slutt, bare sånn at dere vet det også.
No er det natt i heimen, en ny uke banker på, og det er starten på høsten også, med skolestart for Thea.

 Noen bilder fra begravelsen...

 Thea, Ingrid og Elias utførte en flott jobb med å dele ut sanghefte..

 Vi er heldige som har mange flinke bakere rundt oss, ekte sunnmørsk kakebord.

Med dette sier jeg over og ut fra Roald, en nest siste gang....

En siste natt

Vi fikk en siste natt sammen kjære Thomas, men vi fikk ingen ny dag sammen. Mens morgengryet var på vei opp, mens solstrålene var på vei opp, gikk du bort fra oss. Vi fikk en siste natt sammen, den var god for oss, du var med oss helt til det siste, du pratet mye tull, men også mye godt. Vi fikk holde din hånd, vi fikk stryke ditt kinn og vi fikk sagt at vi var glad i deg. Du fikk skjenne litt på oss, og vi på deg, du fikk smilt og sagt gode ting, vi fikk respons helt til ditt siste smil.
Det er ikke rettferdig at livet ditt skulle bli så kort, men det er det ingenting vi kan få gjort noe med. Vi skal nå planlegge din begravelse, den som vi med vilje ikke fikk gjort noe med, rett og slett fordi vi var for opptatt med å leve, og det gjorde vi helt til the bitter end. Vi har samlet mange gode minner, vi vil for alltid bære med oss deg i hjertene våre. Vi vil for alltid snakke om deg med godhet og kjærlighet.
Men du fikk hvile no, du ble fri for alt det vonde som har preget både deg og oss i nesten 4 år. Vi er takknemmelig for alle dagene vi fikk sammen, og vi skal aldri glemme ditt gode vesen, ditt gode smil, din lune humor og din kjærlighet for alle rundt deg.
Vi fikk en siste natt sammen, men ingen ny dag sammen. Det ble brått tomt og stille, og uansett om vi visste hvilken vei det ville gå er tomheten og sorgen stor, vi savner deg sårt og vi skal nå finne en ny hverdag uten deg. Det vil ikke bli lett, men vi skal klare det, for det er det du ville ønske at vi gjorde.

Hvil i fred gode gutten vår

Over og ut fra Roald.

Mamma`s bekymring

En mamma ler med oss,
tørker våre tårer,
gjengir vår kjærlighet,
føler vår frykt.

Hun lever seg inn i våre gleder og bekymringer
og hun deler alle våre håp og drømmer.

💖

En mamma er nødt til å være laget av stål,
for å kunne tåle utfordringene som venter
hennes barn.

Å være mamma er mye. Å være mamma betyr mye glede og kjærlighet, men det største loddet en mamma har er å ha alle sine bekymringer for sine barn. Fra barnet blir født kommer bekymringene. Og dei varer livet ut. Selv om barnet er voksen er bekymringene der, uansett, for sånn er mamma livet.
Jeg bekymrer meg for mine barn, akkurat slik en annen mamma gjør det.
Ja jeg er bekymret og redd for Thomas, men minst like mye bekymret for Lise Mari og Thea, for i vår situasjon er det ikke bare Thomas som har det vondt, men like mye dei to andre. Lise Mari er mer voksen og reflektert, men Thea er barnet som ikke alltid forstår, men mamma hjertet bekymrer seg likefullt for begge to. Og nå er det nok bekymringen for jentene som er størst, for det er jentene som vil bære den største byrden og ha det mest vondt den dagen Thomas ikke lenger er hos oss.
Og den dagen er nok nærmere enn hva vi tror, etter en knall tøff uke med innleggelse og med tapping av 10,3 liter væske har Thomas nå noen tøffe dager. Og kanskje det ble for tøft for Thomas med all den tappingen for Thomas opplever nå det han fryktet mest når han fikk "dommen", og ikke minst når han måtte ta det tøffe steget med å begynne med smertepumpe. Thomas har den siste tiden rast ned i vekt, det er forventet, men ja det er vondt å se på at kroppen nå sakte men sikkert svinner hen. Thomas har også mistet mye etter siste tappingen, og han virker bare sløv og trett, ja vi ser en betydelig svekket gutt, men vi ser også en betydelig mer "ruset" gutt, men heldigvis er det ikke bare oss som ser, vi har mange med oss som ser, og nå får han mindre i smertepumpen, men likevel, om det er det som skal til for at han "våkner" igjen eller om det vi nå ser er begynnelsen på slutten er ikke godt å vite, for det vet bare han og vår herre.
Det kommer mye rart fra Thomas nå, og mye av det gjør at vi kan ikke annet enn å le men det er en sår latter, det er vondt, det er ikke Thomas men morfinen som snakker. men det gjør godt å trekke på smilebåndet også.
En kanne kaffi, noe mat i livet, godt selskap og en som sier mye rart, ja da går nok denne natten snart over til en ny dag, med en bekymring eller to mindre håper vi på, for håpet er det ingen som kan ta fra oss. HÅPET om en ny dag sammen med Thomas.

 Thomas der han bruker å være når han er innlagt, opptatt med tv og mobil, la verden suse forbi mens han tar alt med ro i senga.

 Det er godt det alltid er en natt mellom dagene, men denne natten blir nok av det våkne slaget.
Over og ut fra Roald....

Høyt og lavt

Ja da har atter ei uke passert. Timene, dagene, ukene og månedene går så fort, vi nyter sol og varme, vi lengter ikke til regn og sur vind. Men dagene og ukene går så fort at vi får vel bare forberede oss på det. Vi er takknemmelig for hver gang vi snur på kalenderen og en ny måned starter, og Thomas fremdelels er sammen med oss. Mange måneder er gått siden vi fikk sjokk beskjeden, og mange måneder har gått der vi har fått hatt mange gode opplevelser og minnerike dager sammen med Thomas. Heldige oss som har fått det, og flere kommer det til å bli.
Forrige uke var vi faktisk på tur igjen, denne gangen vendte vi nesen mot nabo fylket Sogn og Fjordane. Vi kjørte langt og lenge men det var vel verdt turen til Loen og Stryn. Ikke bare fikk vi være samlet hele storfamilien en dag til, men vi fikk en opplevelse for livet som vi kommer til å leve lenge på alle sammen. I nydelig og varmt vær satte vi våre ben inn i SKYLIFTEN i Loen. Det vart en spetakulær og meget gøy opplevelse. En kort men flott tur opp i fjellet, tok ikke mer enn 5-7 min opp, men for en utsikt som møtte oss, og ja litt kaldere og mer vindfullt vær også. Nistematen ble spist, så turen ned igjen vart lettere å bære i hvertfall. Vi fikk en fantastisk tur opp og en like fantastisk tur ned igjen. Noen ble igjen oppe og gikk en tur mens vi andre dro ned og tuslet litt rundt i Loen. Etter Loen tok vi turen innom Stryn og fikk sett litt der også. Spiste god mat og hadde en flott stund sammen også der alle som var med. Litt vemodigt å si hade til dei som skulle mot Bergen men vi ser dei no snart igjen vil jeg tro.
Torsdag og fredag var det mamma`s tur til å IKKE være mamma, sykepleier, masekråke og alt det andre for en stakket stund, Var godt å kunne være bare Liv for noen timer, og kjekt var det også med treff av Linda som kom fra syden på østlandet og gledet seg til regn, ja det som ikke kom....veldig kjekt med en tur ut sammen med Linda, Sølvi, Charlotte og Lena. Rart med det, men er ikke ofte vi gjør sånt...skjer sånn ca hvert jubelår eller noe sånt. Men det gjorde godt for både hode og mage (god mat)
Lørdag og søndag ble rolige dager i heimen, mye familie kos med mat og film, også selvfølgelig noen fotballkamper innimellom da, var jo Norway cup på tv`n så det måtte vi jo se, og selvfølgelig Aafk kamp. Gode dager, der det meste stemte og med Thomas i fin form flyter alt lett.
En ny uke er i gang, dagen i dag ble brukt til feiring på forskudd av Lise Mari, store gode pia vår som fyller 22 år på onsdag, men med noen som reiser i morgen så måtte vi ta feiring i dag. Storfamilien samlet, jenta ble behørig feiret med middag, kaker og pakker. Og fremdeles Thomas i fin form. Men det blir likevel en tur på sjukehuset i morga, er noen ting vi må avklare og diskutere med Elin der inne, og ja skulle gjerne ha visst hva blodprosenten etter dagens prøve viser, men det får vi vel i morga tidlig. Uansett blir det nye minner og en liten svipptur på Moa for oss alle sammen.

I en verden full av
håp, tro og kjærlighet
I en verden av full av 
livsglede og mot

En barnelatter
så sterk og god
Små øyne som smiler og ler
som holder håp, livslede og mot
i sin lille hånd

Verden blir så stille
når barnelatteren forstummer,
og smilet forsvinner.
Når hånden ikke lenger holder
håp i sin hånd.

Verden blir så stille
når små øyne lukkes
og livsglede og mot 
ikke lenger finnes

Himmelen har fått en ny stjerne
der vil du alltid smile og le
din barnelatter vil høres,
din livsglede og ditt mot
vil der for alltid bestå.
Hvil i fred.

Som dere nå skjønner har vi atter engang fått en vond beskjed. Ja midt i stekingen av biffstrimeler ringte min telefon, jeg er glad jeg svarte, men dagen ble jo ikke helt god. Mine tanker går no til Trondheim, til dei som sitter igjen med et så sårt og vondt sår, ett som aldri vil gro, ett barn mindre, et savn som nesten ikke er til å bære og ja verden er ikke rettferdig, vi føler oss maktesløse, men kreften bare tar og tar.....

 Ferge tur og pitstop i Ørsta

 Klare for SKYLIFTEN!!

 Mye spenning i lufta, skal vi virkelig opp der...

 Mens vi venter på den fantastiske utsikten..

 Som var fantastisk

 Gullungene i en svær hestesko..

 Ser litt små ut disse båtene der nede....

 Stryn, Moods of Norway og mat!!

 Turgjengen og matgjengen

 Koselig lunsj sammen med Lena og Linda.

 Desserten fra fredagen, smakte like godt som den ser ut, og praten og samvær med dei andre var like godt!!

 Feiring med åpning av gaver, lego fra Thomas falt tydeligvis i god smak

 Heldig er ho som har en bestefar som bygger ferger, denne har ho venta på ei stund.

 Kaja, Kristian og Thomas...Kristian fyk til Trondheim og nytt studieår i morga...

 Thea likte det gode kakebordet, nesten sunnmørsk kakebord!!

 Med desse bildene tar jeg nå kveld, blir en ny dag snart med nye muligheter og nye minner. Ta godt vare på alle minnene i hjertet ditt, en dag er det bare minnene igjen.
Over og ut fra Roald!!!

Sommeruke

Da er ei ny uke godt i gang her på Roald. Så da er det vel på tide med en oppdatering om hva vi har syslet med siste uken. Og det er nå bare minutter igjen av denne juli måneden. Tiden og sommeren har gått fort og heldigvis for oss har vi hatt Thomas med oss hele denne mnd også. Hvem skulle ha trodd det...
Vi har hatt mye besøk, vi har hatt mye utetid i den fineste sommeren som har vært på Vigra på lang tid. Forrige uke var Frank og co her, noe som var veldig kjekt for oss alle sammen. Det ble både tid til bytur, middag ute og litt spilling for Thomas og Frank. Men dagene gikk fort og helgen kom med mer nydelig vær, så fredagen gikk med til å få bassenget ut og fylle det med vann, ble litt for kaldt for Thomas, men vi har no bestilt varmepumpe til bassenget så da satser vi på flere dager med varmt og godt vær slik at også han får prøve det. Lørdag og søndag var ren familie tid, vi fikk sett fotballkamp, noe film og vi har bare hatt en fin tid sammen alle sammen.
Thomas har dei siste dagene vært i veldig god form, med veldig lite vondt og dermed også i bedre humør. Likevel ser vi en svekket gutt, en som blir fort sliten så vi får konstant merke hva som en dag vil skje. Samtidig så ser vi jo at han ikke "følger boken", og med en blodprosent som går opp og ikke ned, så ser vi jo at han ikke følger normalen, vi er forundret ja, men enn så lenge nyter vi dagene, og i morgen er det atter en gang ut på tur. Vi gleder oss til mer tid sammen med Frank og co, vi ser frem til å se oss rundt i Stryn og Loen, og ja det vil vel bli spennende med Skyliften også tenker jeg.
No går vi også inn i august mnd, vi nærmer oss slutten på sommeren, en sommer som vi har valgt å nyte så godt vi bare har kunnet.

Koselig middag med gjengen fra Bergen

 Grilling og mye god prat ute i hagen

 Det ble fullt tilslutt...

 Thomas og besten tok seg en tur ut på tur...

 Søndagskvelds med gjengen..

Ja vi har begynt på ett nytt prosjekt...et galehus fra Batman filmen...

Med desse ordene så tar vi en tidlig kveld her i stua, må være våken og opplagt for tur i morga...så da er det over og ut fra Roald

Lego, bursdag, tur og litt til

Da er det sen lørdagskveld, det er stille i huset, Thomas sovnet med et smil, trøtt og sliten men det har vært en god dag også for han.
Denne uken har vært litt sånn rar, mye har skjedd, samtidig som lite har skjedd. Vi har hatt møte med lege og hjemmesykepleier, vi har mot Thomas sitt ønske egentlig nok engang økt litt på dosen i pumpen. Han har fått trent godt, han har fått sovet godt, han har fått snudd opp ned på soverommet og vi har bygget lego. Og vi har feiret bursdag og vi har vært på tur. Så ja det har skjedd endel, og uken er ennå ikke omme. Godt er det.
Thomas måtte til med ganske mange ekstra doser utenom pumpen, så da fann vi ut at det nok var det beste å øke dosen litt til i pumpen. Dette var noe Thomas var litt i mot, mye fordi han blir endel trøttere, så nei han er ikke helt med på økning. men selv om vi økte så har han faktisk klart å holde seg våken, ikke blitt noe mer trøtt enn fra forrige økning, men ja dosen begynner å bli stor, og smertene øker på, så vi håper no at det vil stabilisere seg litt, slik at dagene blir av dei gode. Den verste forandringen er jo at beina sviktere mer og mer, selv om vi nå har sett dei 2 siste dagene at dei faktisk fungerer mer enn vi tror likevel. Og mens vi på mandag satt og snakket om hvordan vi løser dette kom selvfølgelig spørsmålet om institusjon atter engang opp, men da sa jeg bare rett ut, at flytter vi han, så dør han. Og det vil vi jo ikke skal skje før det skjer...så da ble andre løsninger heller vurdert og fikset...takk og lov for det. Men siden onsdag synes jeg at han er mer stabil igjen, mye bedre form og humør, mindre trøtt og vil være med på mer. Så håper vi det vil vare.
Da vi forrige lørdag var i byen, kjøpte Thomas en Star Wars lego, som jeg og han skulle ha som prosjekt å bygge sammen. Dette har vi da syslet med i ledige øyeblikk denne uken, og jaggu meg fikk vi det til også. Litt komplisert å få alle ting til å fungere, men den ble rett fin tilslutt. Og alt fungerer slik det skal. Så vi er litt stolte av det ja. Men siden den ble fort ferdig må vi ha ett nytt prosjekt, men vi må bare finne det først...kanskje Harry Potter lego...hvem vet...
Fredag var vi en tur på byen, denne gang for å feire at Kristian F ble 20 år. Så da var vi litt av en gjeng som tok turen på Egon og god mat der. Thomas nytte sin spearribs og hadde en flott ettermiddag også han. Og vi andre kosa oss med god mat og god prat.
Dagen i dag har gått med til tur, atter engang fikk vi nyte herlige Herdal, så selv om det kom noen dråper med regn, så hadde vi en fantastisk dag sammen alle som var med. Og denne gangen var vi mange som var med, med smått og stort var vi 23, samt nydelige lille vofsen Vegas. Tror det var noen som heller ville bytte ut kattene våre med en liten skjønn Vegas ja. Det var veldig kjekt å kunne vise frem Herdalen til alle som ikke hadde vært der før, vise frem mitt barndomsrike, og alle som var med hadde en flott dag, håper i hvertfall at dei hadde det. For Thomas var det veldig viktig å få være sammen med onkelen og tanta, samt hilse på Ingrid og lille Vegas. Hadde ikke dei kommet, hadde det heller ikke blitt tur på oss. For ja det sliter han veldig ut å være med på sånne ting, samtidig som han synes det er veldig kjekt også. Så vi skal være glade for at han enn så lenge orker og vil være med på tur. I hans hode er det allerede planlagt neste tur...en tur på Averøya og til Ingrid. Så da må vi vel prøve å få det til, snart, veldig snart.
Men snart, veldig snart er det natt her på roald, det tar på å være til fjells en hel dag...uansett kor kjekt vi hadde det. Og i morgen er atter en ny dag, og med bergensfolket på plass så satser vi på at den dagen også blir av det gode slaget.

 Ukens lego prosjekt...

 Vi studerer om det er gjort rett...

 Og rett ble det heldigvis, men aldri mer Star Wars sa jeg til Thomas...

 Fineste gjengen som er ute og spiser god mat, samtidig som vi hyllet 20 åringen..

 Moreller er godt, et must når man venter på ferga..

 Noen glimt fra dagen i dag...

 Måtte bare...

 Noen som ser katten i fjellet??? Etter 46 år på samme plass, klarte jeg også å se den i dag...

 Thomas og fineste Vegas.

Og med grillmester Kristian i full sving med å fore 23 stk små og store, så sier vi over og ut for denne gang....