Thomas in Jacksonville: Jubeldag in Jacksonville!!!

Dagen i dag har vært en milepæl for oss i Jacksonville. Som dere alle no vet har Thomas slitt veldig med venstre side etter operasjonen, og han har vært ustø og har ikke turt å sleppe seg helt løs siden han har vært redd for å falle. I dag kom vendepunktet, etter at vi hadde hatt oss en kjempelang tur på walmart og kjøpt masse digge ting, så var han sliten, trøtt og han var ikke helt i form sa han selv. Men på Proton måtte han, og siden vi også i dag ble oppringt og fikk fremskynda timen kom vi ned til huset mye tidligere enn planlagt. Så mens vi da satte oss ned og skulle ta en prat med ho som vi savner mest i denne verden nå, Lise Mari så la jeg merke til at det var en gutt som ikke deiset ned i senga slik han pleier, men i stedet ruslet fint over gulvet på rommet, sto rett opp og ned mens vi pratet med ho hjemme, fikk fatt i en liten basketball som vi har kjøpt og der sto han og trippet med den både lenge og vel, før han ruslet noen runder til rundt i rommet og på badet og det helt UTEN hjelp eller støtte av noen slag..er så stolt av han for endelig har det gått op for han at det er bare å prøve så vil han få det til. Og til middag så ruslet han hele veien uten støtte ned først en lang gang så en lang gang til før vi kom til kjøkken området, og det gikk helt stålende!! Å se han går!! var det mange som kommenterte når vi kom inn der, noen klappet til og med!!! Og ikke minst fikk han kommentarer på hvor høy han er....ja han er det og han kan GÅ!!! Så dagen i dag ble en skikkelig milepæl for oss, og det gjør så godt å se at han vil og at han får det til. Og med en mer oppegående gutt vil vi nok også få en gutt med mer apetitt og det er jo bare gulle godt!! Så fortsett med å be og vær med oss i tankene for det hjelper på at vi vet at det er mange hjemme som er med oss, og det trenger vi, for nå begynner vi å merke sterkt hjemlengselen, savner alle kjente og kjære hjemme, savner NORSK mat, tror ikke vi kommer til å innføre tacofredag for å si det sånn, samtidig så har vi det godt her, men stadig vekk er det noen av dei som vi nå etterhvert har blitt kjent med som reiser, vi er jo glade på deira vegne men savnet etter dei hjemme blir jo bare større. No på fredag som kommer skal lille Leah og hennes bestemor dra, det blir godt for dei, og hjem i bagasjen har dei faktisk med seg oppskrift på NORSKE karbonader!!! Det er litt kult å tenke på!! Også foreldrene til lille Blake har nok reist hjem sammen med gogutten deira, han skulle få reise og bli utskrevet i dag eller i morgen , men vi har ikke sett dei siden i går kveld, så da spørs det om dei ikke har fått reist hjem til St.Augustin og endelig får lov å være en liten familie utenfor sjukehuset. Men vi har heldigvis igjen mange kjente her, Zaid og familien er her fremdeles og dei blir her til vi reiser, heldigvis går det bedre for søsteren til Zaid, ho har vært mye bedre nå, og det merker vi på Zaid også, han er i mye bedre humør, roper og tuller mer med Thea og er ute og sparker ball med han andre Thomas som er her, det er godt å se at smilet er på plass igjen. Men hele tiden kommer det også nye og bare i går og i dag har det vel kommet 4 nye familier...noen for bare noen dager, andre for en lengre periode. Og for veldig mange av barna er det ikke mor eller far som er med men gjerne besteforeldre, vi kan syte og klage på så mangt som ikke fungerer hjemme i norge, men uansett er det bedre der enn her, hadde vært fryktelig for oss om ikke vi fikk reist sammen med Thomas men måtte ha sendt han med besteforeldre fordi vi måtte være hjemme og jobbe for å i det hele tatt kunne få tilbake en frisk gutt, så ja velferds norge fungerer godt på mange plan der i hvertfall....
Vi var som sagt på Walmart i mange timer i dag, der har dei frisør så i dag fikk Thomas klipt seg, og det var godt å bli kvitt noen lange tuster med hår, og ikke minst så slipp han nå å bli teipet bak i nakken når han får behandling. Ho mor ho gikk rett og slett amok i bakeavdelingen, fann mye fint å ta med hjem og mere vil jeg nok finne for noe av det jeg var ute etter var det faktisk tomt for, så det håper jeg dei får inn igjen før vi reiser herfra... så no skal det bakes så snart vi kommer hjem, gi meg noen dager hjemme så får vi vel lage til fest tenker jeg. Og fest skal det visst være her også i morga, blir spennende å se hva dei lager til, men først skal vi ha oss en tur til fysioterapauten som sikkert nok kommer til å juble sammen med oss!! tilslutt får vi velnevne dagens middag....nei det vart ikke taco i dag, men kylling og mac&cheese!!! Endelig fest mat selv om dei 3 andre ikke syntes noe særlig om mac &cheese da,men kyllingen gikk rett ned!! Er litt spennede å ikke vite hva man får til middag egentlig...