Thomas in Jacksonville: Travel dag in town...

Da kom "hverdagen" brått og brutalt på oss her i Jacksonville....I dag har det vært nok en dag med behandlinger og ikke minst den berømte ventingen...fy man blir rene verdensmesteren i venting....Men vi tåler det, og vi vet at mens vi venter vil Thomas få den beste behandlingen som forhåpentligvis gjøre han frisk igjen. Alle prøver så langt er på vår side, dei nye MR bildene viser fremdeles ikke noe tegn til at der er noe mer kreftceller igjen, og det gjør oss veldig happy!!! Ble glad da jeg fikk svar i dag når jeg spurte Daniel som er Thomas sin lege om svar på MR bildene og han sa med et smil: They are GREAT!!! Så da får vi tåle venting og Thomas får tåle den mega trange masken i noen uker ennå...han har hatt 3 behandlinger av 30, så vi er på vei hjem for hver dag som går!!
Dagen i dag startet med en time med hardt arbeid hos fysioterapautene...Thomas fikk beskjed i det vi kom inn døra om at nå skal du sykle i 10 min...og det gjorde han så melkesyra spruta...etterpå var det å sitte på en stol og reise seg opp i stående stilling uten å bruke armene, det gjorde han i 3 bolker på 10 i hver, også det gjorde han med glans....så fikk han et belte rundt livet som var festet til kilo også måtte han gå fremover og sette fra seg noen kjegler, først rett fram, så sidelengs...ikke noe problem for den gutten det nei....Etterpå så var det armene som fikk gjennomgå...sterk i klypa er han i hvertfall, og dei sa at koordinasjonen på venstre side vil bli mye bedre bare på dei ukene han vil være her...han klarte til og med å knyte skoene selv!!
Alle desse småtingene som vi tar som en selvfølge er i dag litt vanskelig for Thomas, han klager endel på at han føler seg en smule hjelpelaus fordi han må ha hjelp til så mye, men vi skal ikke klage for mye, gutten lever, han får den beste hjelpen som finnes og alle forhåpningene på at han vil bli frisk er der....og da får dei små tingene være litt vanskelige akkurat nå, målet er der langt der fremme og Thomas har satt seg som mål at han skal stå i mål igjen, og med den innsatsen han viser når det gjelder opptrening så vil han nok nå det målet tilslutt...Og det er viktig å sette seg mål, så her setter vi nå små delmål som han klarer før vi setter nye mål....
Så får vi som er rundt han hjelpe til så godt vi bare kan, oppmuntre han til å gjøre ting og ikke minst er det viktig med mat og drikke....apetitten er forhåpentligvis på vei tilbake, han går opp i vekt sakte men sikkert, så da er vi fornøyde. Men vi overleve ikke på wienerbrød til frokost, så her måtte vi til med litt mer norsk mat, og vi har en plan om baking og litt annet lett matlaging fremover...
Thea koser seg masse med ungene som er her, og språket er ingen hindring for ho, snart vil ho nok plukke opp flere og flere ord også....Lekser skal gjøres og vi er allerede igang, var matte som var gøyest i dag, så ho fikk no gjort litt da.....Og bra er no det. Dette var litt om hverdagen som kom så brått på oss....i morga er det enda mere venting.......