Thomas in Jacksonville: Lørdag og handledag

Da er det lørdagskveld her i Jacksonville. Lørdag er for oss en tur til Walmart for å få handlet inn det mest nødvendige av mat og drikke, og siden det er lørdag så måtte vi ha litt lørdagsgodt også. På walmart bruker man veldig lang tid, det er stort, det er nytt og der er altmulig, så 2 timer der går faktisk veldig fort, neste tur tror jeg vi må stikke innom frisøren også....som sagt dei har alt en treng og litt til. Men vi begynner å merke at det skal bli godt å få komme hjem om ca 5 uker...tenk, vi er ikke halveis enda, og vi har allerede begynt å savne norge, ja alt annet enn været da....merkelig er det i grunn at selv om vi er vant med kalde dager, regn,sludd og snø på denne tiden hjemme, så syt vi og klager her borte når det er regn, og som i dag en iskald vind....men i morga skal solen skinne og da blir det vel sånn vi liker det, akkurat passe godt og varmt. Men syte om været tror jeg nok er et verdens fenomen.....noe må vi vel alle ha å syte over hver dag tenker jeg.
Etter middagen i dag ble det tid til å sitte og slarve med alle dei andre som bor her, er jo i grunn rart å tenke på at vi er mange her med mange ulike skjebner, fra mange forskjellige plasser i USA, og også fra Canada, England og vi fra Norge. Men uansett hvor trasig situasjonen til dei enkelte er så er det mye smil og latter, vi prater om vær og vind, vi snakker om kulturer og mat, men ja også om sjukdommen som så brått har rammet oss alle, dvs ikke alle er her fordi dei er sjuke, her er også 2 par som bor her fordi dei har fått barn så altfor tidlig, som lille Blake, han ble født i uke 26 og var da bare et lite knøtt på 900 gr, til i dag å være en stor gutt på 3 kg, men likevel får dei ikke dra hjem helt ennå, fordi han ikke vil spise/drikke mat selv ennå. Det er tøft for foreldrene som på en måte sitter og venter og vil bare dra hjem. Men i dag var en liten jubel dag for dei, da han hadde fått i seg ei heil flaske med melk selv, så dei håper han fortsetter med det slik at dei kan dra hjem om noen dager. Faren hans fortalte også om en annen trist skjebne for en liten gutt på bare 5 år, legene måtte desverre gi han opp, så selv etter endt proton behandling gav dei gutten bare ca 6 uker igjen å leve, det var helt forferdelig sa han, å se gutten som var veldig sjuk, samt foreldrene som var så fortvilet og få beskjed om at den lille gutten på bare 5 år som ikke ville greie det, men så har vi en annen skjebne i lille Leah, som snart får dra hjem, ho har 5 dager igjen med proton behandling så får ho ringe i klokkene og dra hjem. Dei har vært her siden slutten på november og er nå mer enn klare for å dra hjem. Det er ei skikkelig søt jente, og prognosene hennes er heldigvis gode, så langt er all kreften borte etter at ho har hatt cellegift først også nå proton behandling, ho hadde en kreftsvulst i halsen som dei ikke kunne operere bort, og som bestemoren sier, det var den godeste gud som ville at den skulle bli oppdaget, Leah var frisk og fin, eneste ho hadde klaget på før dei fann svulsten var øreverk en dag, som gikk bort. Men helt plutselig en dag så poppet det ut en kul på halsen hennes som ingen kunne skjønne hva kunne være før dei fikk tatt prøver av den, og da fann dei ut at det var kreft, men med god behandling og rask behandling ser det nå ut til at ho vil bli frisk, heldigvis..Sånn er det her vi bor, omgitt av mange skjebner og mange forskjellige folk, men vi har det veldig bra her og det er omtrent som å bo på internat, med vasking av rom og klær selv, og kjøkkenteneste med å rydde og vaske, lage mat og ta ut av oppvaskmaskinen akkurat som man må hjemme, samt vi må bære ut søppel og vaske litt gulv, men alle er flinke å ta i et tak, ungene er flinke til å rydde lekerommet, så da slipper vi faktisk å få skjenn av bestyreren også hehe....Og vi merker det godt når noen får reise, det er godt for dei, men vi som er igjen savner dei....er rart men også godt å vite at dei får dra fordi behandlingen er ferdig og forhåpentligvis til det beste.
Etter en god del slarv, og kaffi drikking, Thea og Leah bygde lego, så laget jeg en kjapp pastasalat slik at Thomas fikk i seg mer mat, og noe han hadde lyst på, til kvelds men no er det snart kveld, vi er mettet av dagen så no kryp vi alle mann snart til sengs, kommer en ny dag i morgen, men nye muligheter og helt sikker en luftetur utenfor porten her.