Tankefull og Takknemmelig

I en stille stund i dag morges oppe på protonsenteret fikk jeg god tid til å sitte der og la tankene flagre. Tankene over hvor takknemmelig vi er over all støtte hjemmefra, over klassekameratene til Thomas som startet en  innsamlingsaksjon for at vi kunne få gjøre noe morsomt mens vi har vært her i denne flotte byen, over familie som har støttet oss økonomisk, over familie, venner og bekjente som har sendt oss hilsner og har vært med oss i tanker og bønn. Vi har så uendelig mye å være takknemmelige over, men samtidig er det ikke lett å få takket alle godt nok med mange nok ord, selv om egentlig det er bare et ord som duger og det er TAKK!!!! Vi vil at ALLE skal vite at vi er uendelig takknemmelige, vi har fått gjort mye morsomt og vi får en belønning også nå på slutten med at vi får ta en tur til Disney World. Dette oppholdet vil vi aldri glemme, vi har fått mange gode venner her, fra mange land også, vi har fått oppleve mye, men samtidig har vi ikke vært på ferie, det har vært et hardt arbeid som Thomas har gjort og som han fremdeles må fortsette å gjøre, men vi hadde ALDRI klart dette uten all støtte og hjelp som vi har fått hjemmefra. Det har vært godt å snakke med dei hjemme, fått oppbakking og oppmuntrende ord, vi har fått flotte og gode meldinger og vi vet at vi har vært i bønnene og tankene til svært mange. Det betyr uendelig mye for oss og selv om vi ennå har en lang vei å gå vil denne turen bety mye for oss. TUSEN TAKK til alle sammen for det dere har gjort og det vi vet dere fremdeles vil gjøre for oss.
 No nærmere vi oss slutten på behandlingen og  Thomas blir mer og mer sliten av behandling og dårlig matlyst, og vi blir mer og mer bekymret over hvordan han vil klare det når vi kommer hjem, hvor lenge vil det gå før vi får bekreftet at alt slitet, alt maset om å spise og all frustrasjon som vi har vært gjennom virkelig har vært verdt det. Noen sier 6 mnd, andre sier at det kan gå opp til 1 år før man ser at det har vært til hjelp. Men vi vet vi får svar og det er godt for oss å vite. Så mens dagen grydde og jeg satt der i mine tanker, ser man også veldig mange positive ting som har skjedd, man føler seg veldig liten når man får en slik sjukdom inn på livet, men likevel finne man alltid noe positivt å glede seg over. Vi kan glede oss over alle dei gode dagene vi har hatt her i Jacksonville, over at det egentlig har vært et eventyr for oss, selv om det ikke har vært ferie så har vi allikevel tatt oss tid til å bruke dager på ferie ting. Vi har fått kjenne på solen som har varmet, vært sjeleglad for at vi har blitt så godt mottatt her, og ikke minst har vi lært mye om oss selv. Jeg har i hvertfall lært mye om meg selv dei siste ukene. Har merkelig nok klart å hente krefter der man skulle tro det ikke har vært krefter å hente, har funnet positivitet i alle små tingene og ikke bare dei store, kjenner at tross alt man lever, man har mye å leve for, og mange som betyr så uendelig mye. Tankene flaug fort gjennom hodet i dei små morgontimene i dag, kjente på hvor heldig vi har vært som har kunnet være sammen oss 4 i denne tiden, vi vet at uten så hadde alt vært mye vanskeligere. Thea har vært på en uendelig stor reise, har fått veldig mange venner og har vært en glad jente hele tiden her. Vi voksne har vokst oss sterkere sammen og vi er klare for å ta det som måtte komme av utfordringer når vi kommer hjem. Største savnet og det vanskeligste har vært savnet av Lise Mari gullet som måtte bli hjemme, men vi får gode dager sammen når vi kommer hjem og det er det vi nå ser fram mot, alt har en ende som det heter, og vi ser no i horisonten vår ende. Det er litt rart, når man begynner å snakke om at dette er siste gang vi kan gjøre dette, som Family fun night i morgen, på fysioen har dei begynt å snakke om at vi snart reiser og dei vil ikke se oss igjen, uten å vite hvordan Thomas vil klare seg, det er rart, det blir litt merkelig, vi har liksom vent oss til livet her, også er det brått slutt, men hjemlengselen er stor så vi gleder oss også til å komme hjem.
Dagen i dag begynte i soloppgang, og vi har i dag ikke gjort annet enn å ha proton behandling, sovet litt, snakke med folk hjemme, og vi måtte en tur på Walmart for å få tak i middag for resten av uken, det bare må bli sånn, for no nekter vi å spise mer kylling, sånn er det bare. Men vi slapp å lage middag i dag, da vi fikk nydelig biffkjøtt med godt tilbehør til som virkelig mettet våre mager. Jaja vi kunne om vi ville få i oss en god dose kylling også, i form av nuggets, men nei takk!!! Også fikk vi pakke hjemmefra i dag, fra snille og gode farmor og farfar som sendte over mer pålegg og gode saker til oss. TAKK!!!
Vi har som sagt mye å være takknemmelige for og mye å glede oss over, og livet er tross alt veldig godt å leve, dette er noe jeg håper alle tar til seg, for vi må leve hver dag som om det var det siste, glede oss over små ting, men også over store ting!!!

 Mat for mange dager, resten av tiden her....

Sier med desse tanker fra en tidlig morgen over og ut fra Jacksonville, håper dere der hjemme kan hjelpe meg å dele desse ord, slik at alle som bør og skal ha en takk får det.