Tenke seg til, det har gått 2 mnd siden vi kom til USA, Jacksonville og noen dager i Orlando. Det har vært 2 mnd fulle med lærdom, savn og glede. Vi har blitt mye flinkere i engelsk, er faktisk ikke så vanskelig om man bare tør. Vi har lært utrolig mye om hverandre både på godt og vondt, og vi har lært mye om behandling av forskjellige typer kreft og proton. Samtidig som vi har savnet dei hjemme veldig, så har vi også fått nye venner som vi vil ha for livet. Det er faktisk en litt vemodig dag også med tanke på at vi drar fra alle dei fantastiske flotte nye vennene vi har fått, men sånn er det, mange av dei har allerede dratt, dei dro før oss, vet at noen er tilbake i sitt vanlige liv, noen er tilbake for å fortsette med andre behandlinger hjemme, slik vi skal mens mange er igjen ennå fordi dei ikke er ferdige med behandlingen ennå. Vi tenker mye på dei, og vi kommer til å ha god kontakt med alle sammen fremover. Jeg og Thea startet dagen i dag med å ringe i bjella for vår alles beste Cole, som var ferdig med sin behandling i dag, og siden han var der for Thomas, så lovde jeg å ringe i bjella for han i Orlando, og jeg har kjøpt meg ei som ligner for også å kunne ringe for flere hjemme, dette er noe jeg ønsker å gjøre for alle vennen våre, som betyr mye for oss, vi er glade når dei er ferdige med sin behandling for det er en stor påkjenning for hele familien, men den er også veldig viktig med tanke på mulighetene for å bli helt frisk.
Siden vi i dag hadde mange timer å slå i hel i Orlando før vi reise hjem så slappet vi av rundt hotellet, gikk en runde i nabolaget, kjøpte inn siste tingene og spiste en god lunsj og middag. Thea fikk "vasse" i bassenget og vi satt bare og nytte sol og varme, helt fantastisk, så ja skulle gjerne ha tatt sola med hjem, gruer meg til kalde dager igjen. No er vi på flyplassen, har fått sjekket inn bagasjen og alt er bare fryd og gammen, men det vare no egentlig bare i morga når vi lander på Gradermoen, er visst noe som heter STREIK hjemme for Norwegian flygere...jaja, vi får bare ta ting som kommer, ikke annet å gjøre. Kan ikke si at det stresser meg så veldig akkurat no, men det vil det nok gjøre i morgen. For vi vil hjem, men ser ut til at vi må finne en annen måte å komme oss hjem på....den tid den sorg, skal selvfølgelig sjekke mer når vi kommer på flyet, men det som skjer, det skjer...
No skal vi snart ta farvel med USA, vi ønsker nok en dag å reise tilbake, besøke mange nye venner, men no er det hjem til alle som venter på oss der, gleder meg til å gi Lise Mari den lengste klemmen i hele verden. Gopia mi som vi savner hele tiden.
Med desse bildene sier vi over og ut fra USA, JACKSONVILLE og ORLANDO for aller siste gang!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar