Uken da ALT skjer..

Vi ventet og ventet og det ble langt over lunsjtid, vi hadde besøk av to herlige damer med rød nese som ville flytte kontoret sitt opp i mi seng, ha Thomas som godte sjef og var superklare til å skaffe seg Ipad...Vi smilte og lo og hadde det gøy den lille tiden dei var her ja, godt med sånne smileavbrekk i en ellers så hektisk og ikke fullt så smilende tid.. Men vi ventet og ventet lenge etter dei var gått også. Holdt nesten på å lure på om dei hadde glemt oss i dag, det hadde blitt skikkelig krise og så langt fra det som jeg hadde planlagt, for dette er uken da ALT skjer på engang. Men omsider kom dei og hentet Thomas, han var da sulten men klar for en ny operasjon som ville tilføre han den berømte og berykta knappen. Operasjonen var meget vellykket, han fikk til og med satt inn den rette knappen med engang, slik at han slipper å måtte bytte allerede om 6-8 uker, så da var gutten strålende fornøyd. Vondt er det men det går seg til, og med ei magisk pute som støtter litt opp går det no greit å ligge på ryggen uten at det gjør vondt å puste. Og med gode medisiner innabords så er han heldigvis godt opplagt og klar for nye utfordringer. Og utfordringene vil nok komme også, vi satser på mange kilo ekstra, og vi satser på mer mat av egen fri vilje tilslutt, men hvor lenge han må ha denne knappen vet ingen, no er den der, da får vi gjøre den om til en god venn i stedet for en fiende. Den er der for å hjelpe til, og for å gi styrke til det som måtte komme om noen uker.
 Men allerede i morgen kommer det ei forandring, våre planer var ikke å få tilført knapp denne uken, og akkurat denne uken passet det veldig dårlig for ho mor å måtte være veldig lenge innlagt og avlagt her i Trondheim, men gutten måtte til pers, mora må til pers på torsdag og fredag i Drammen, så da var gode råd dyre som det heter. Og takk og lov for verdens beste svigersønn, han kommer opp og tar en guttetur sammen med Thomas her på sjukehuset slik at jeg kan dra til Drammen og rettsak der. Kan ikke få fullrost nok den gode og herlige Kristian, han har på lik linje som oss andre bare blitt kastet inn i dette livet med en kreftsyk i familien. Han har og er en uvurderlig støtte for Lise Mari, han er så god og snill med Thea, og ikke minst er han den Thomas stoler mest på og gjerne sparker mora ut døra for å få han hit. Samtidig er jeg og Torstein veldig glade for at nettopp han kom inn i livet vårt som kjæresten til Lise Mari. Vi er veldig glade i den gutten, han er bare gullegod for oss alle sammen. Og han er der og passer så godt på Lise Mari, stakkars han, har nok måttet tåle en del mens vi var i USA, men han står der like fjellstøtt og det er veldig beundringsverdig. Men det har nok ikke vært lett for han heller men han har tatt dette på strak arm, og er der fremdeles, takk og lov for det, for det finnes ikke noen bedre enn han nei. Derfor kan jeg uten å føle at Thomas blir tilsidesatt reise til Drammen og gjøre mitt for at vi kanskje en vakker dag kan få klare å samle hele familien vår under ett og samme tak, det hadde vært en stor drøm for oss alle. Men vi vet at vi ikke får en lett reise, vi vet hva diverse instaser mener og vi vet at desverre vil nok kreften til Thomas bli brukt mot oss, så da får jeg si som Thomas selv sier, jammen det er jo ikke noe smittsomt!!! Og dei har ikke lov å bruke det mot oss!!! Tøffe gutten, hadde nok gladelig stilt opp i retten og sagt det samme der han, men no får jeg si det for han....så får vi bare håpe at etter denne uken med mye styr og spetakkel at vi får påskefri og påskekos sammen hele gjengen hjemme på Vigra. Er i hvertfall mitt bursdagsønske!!!

 Desse skjønne damene ville gjerne ha senga mi....

 Og det skrev dei klart og tydelig ned ja....

Noe sliten etter en vellykket operasjon, for tøffe Thomas. Men han stod det over også denne gangen.
Nå sier vi over og ut fra Trondheim, og kommer det noe mer denne uken er det fra et annet sted og ei annen seng på et bedre hotell....