Thomas in Jacksonville: Dag 2 i Trondheim....Nedtur...

Da nærmer det seg natt og en dag uten like er snart over. Vi har vært som noen jojoer i hele dag, med mye å gjøre og mye gåing frem og tilbake i desse langstrakte korridorene her på St. Olav. Vi startet dagen kl 07.00 med å sette embla på hendene til Thomas slik at han ikke skulle kjenne stikk fra den veneflonen han måtte sette inn for å få tilført et stoff som skal vise nyrefunksjonen. Det gikk jo greit det og etter en kjapp frokost tuslet vi oss over på avdelingen der Jorunn venta på oss.Så gikk vi oss en tur og fikk satt inn veneflonen til dagens bruk, gikk greit det selv om gutten faktisk kjente stikket, så da hadde vel ho mor bomma litt med emblaen, men men, han stod det over. Så derfra gikk vi ned til der strålingen foregår, og han fikk tilført det han skulle før vi atter retunerte til avdelingen og verdensmesterskapet i venting...stoffet skulle virke i 3 timer før den første av 3 blodprøver ble tatt...Mens vi ventet satt vi og pratet med ernæringsfysiologen om mat og om videre oppfølging av hvordan få Thomas opp i vekt. Syntes vi la en flott plan og Thomas var veldig gira på å spise seg opp i vekt. Men den planen ble lagt i grus for hans del, for etter å ha hatt en ny samtale med Harald så ble det i grunnen tatt en avgjørelse som Thomas slett ikke var helt med på i begynnelsen, for det bare må til, og vi gruer oss nok både meg og han men ja det blir KNAPP på magen og vi går inn i en fase med vanlig mat og som et tillegg den beryktet sondematen. Sånn er det bare, gutten er nok for under ernært til at han vil klare å spise seg opp i vekt, og energi er han nødt til å ha når han begynner på cellegift. Da bestemmelsen var tatt så gikk alt fort, så innimellom 3 blodprøver og Harald snakket med dei som skal sette den inn så fikk vi bekjed..det skjer i morga!!! Litt tatt på sengen kan man si, men like greit at det blir gjort så fort som mulig. Så etter den siste blodprøven og etter synstesten som var meget positiv, gutten trenger ikke lenger sine briller!! så tuslet vi bort til hotellet og hentet våre saker og vips så var vi innlagt på avdelingen....så sånn kan det gå ja...her er det bare å henge i stroppene og bli med på karusellen....så da blir vi her da, og vi har det fint her, koser oss og er nesten hjemme, godt selskap og god mat så vi overlever dette også. Etter en liten middagslur så kom det ei meget hyggelig dame inn til oss for å fortelle oss om knappen, vise den fram, hvordan den virker og hvordan den settes inn og litt om hva vi må gjøre med den. etter en demostrasjon, og etter at Thomas fikk holde den i hendene og leke litt med den så var det plutselig ikke så nifst og farlig lenger, så jeg har troa på at dette vil gå helt supert, er bare noe vi må venne oss til å bruke. Kvelden har vi sittet og pratet med Mads som er trivselsleder på bygget, bare masse prat men humøret steg det også...No er det natt snart, en lang og litt vond dag er til veis ende...i morgen en ny og spennende dag...