Thomas in Jacksonville: Trening, vekt og litt til....

Da kommer det vel omsider ei lita oppdatering også på denne siden. Thomas har dei siste dagene kjempet nok engang med vekt og den evige spisingen. Heldigvis det går mye bedre nå enn bare for noen dager siden og godt er no det. Vektpilen peker stadig en vei, nemlig oppover og det er veldig bra. Den går nok ikke oppover i store byks, men sakte men sikkert er han no på god vei til å få på seg noen ekstra kilo til vi starter på cellegift kuren.
Thomas har også så smått beveget seg mot skolen igjen, han sier han merker at han blir veldig fort sliten men at han så gjerne vil ha seg en tur ut av husets fire vegger, og det skjønner jeg godt at han vil. så dei siste dagene har han vært på skolen i 3,5 timer noe som da er nok for han i denne omgang. Men det var veldig kjekt for han å komme seg dit og få treffe igjen kompiser og skolevenner igjen. Tror nok han nesten følte det som om det var første skoledag han gikk inn på.... Og i morgen satser han på å få tatt årets første prøve igjen, i naturfag. blir spennende for oss å se om hvordan han vil gjøre det og om han klarer å fokusere på det han må for å bli ferdig med prøven, han gleder seg faktisk til å få testet seg litt der igjen også.
Siden vi har kommet hjem fra Jacksonville har det desverre blitt lite fysioterapi på han, det merkes godt på balansen men endelig er han i gang med også dette. Så i morgen blir det vel masse ååå, auau lårene mine, magen min osv...rett og slett ei god gammeldags gangsperre som nok vil sitte i nokre dager tenker jeg, men han var blid og fornøyd etter dagens trening så da satser vi på at det også vil bli en liten fremgang der igjen.
Siden vi har kommet hjem, så har vi også fått unna en forkjølelse på meg, Torstein og Thomas, er nok den hersens klimaforandringen som virkelig slo til tenker jeg. Men den har nå sluppet taket, hverdagen er nesten tilbake i sin vante gang, men likevel så sitter vi med litt nav hodebry igjen. og er det noe vi nå merker på kroppen så er det slitet vi har med alt byråkratiet og alt som nå er i ferd med å toppe seg nok engang. Har selvfølgelig tro på at ting vil ordne seg,men ja vi merker at vi er slitne og at alt unødvendige ting faktisk sliter mye på oss fortiden. men ved å rusle noen turer ut i skog og mark, ta seg en liten jentetur på Moa, som ble plutselig veldig liten i forhold til hva vi var vant til, så stiger humøret flere hakk, også hjelper det veldig på at solen skinner stadig vekk, og man kan kjenne vårfølelsen ute. Det er godt å kjenne, men ikke fullt så godt å kjenne på at man er veldig sliten og at tiltakslysta stadig vekk forsvinner....er jo ting man bare må gjøre her hjemme også. Skulle jo selvfølgelig ønske at støvsugeren, vaskefilla, oppvaskmaskina, vaskemaskina og tørketrommelen gjorde all jobben selv slik at jeg bare kan ligge med beina rett ut og bare se på.... hmmm...ren ønskedrøm.... Men vi bare må stå på, snart er det en ny tur til Trondheim og start på cellegift, da trenger vi energi og positivitet for Thomas sin del, og innen den tid har vi nok funnet frem til den resepten også....Får si som i sangen til Bjørn Eidsvåg: Eg Ser...

Eg ser at du er trøtt
men eg kan ikkje gå alle skrittene for deg,
du må gå de sjøl,
men eg vil gå de med deg, eg vil gå de med deg

Så takk og lov for alle som heier på oss og som er der for oss hele tiden...dere er ALLE gull verdt for oss!!!!